Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Letter på trykket i Adventdalen

Gass strømmer opp fra CO2-borehull i Adventdalen, og ble antent av CO2-forskerne forrige onsdags kveld. FOTO: Birger Amundsen

Letter på trykket i Adventdalen

Gass fra 700 meters dyp ble svidd av i Adventdalen forrige onsdag. Ingen vet hvor mye gass som finnes under føttene våre.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.09.2012 kl 11:29

Gassen antenner med et poff. En to-tre meter høy flamme slår opp av rørstussen med en brusende lyd, som en gigantisk sveiseflamme. Blålig nederst, med nyanser i gult øverst. Den eneste reaksjonen blusset skapte, var kakling fra en flokk gjess som i det samme strøk over dalen.

Det var ved 23-tiden at professor Snorre Olaussen ved Unis holdt opp en fakkel og tente gassblusset.

Delegasjonen som hadde møtt fram ved den gamle nordlysstasjonen denne kvelden, var på ingen måte til stede for å more seg. Selv hvor mye begeistring flammen mot den mørke høsthimmelen enn skapte blant dem. De frammøtte var folk med tilknytning til CO2-prosjektet som har pågått i Adventdalen siden 2008.

Etter hvert som gasstrykket sank avtok bruset, til flammen helt døde hen og ventilen til hull sju igjen ble stengt.


Gass til bry

– For oss er gassen hodebry, men det er klart at man kan tenke i andre linjer. Kanskje gassen en gang i framtiden kan utnyttes på en eller annen måte, sier geologiprofessor Alvar Braathen ved Unis.

Siden de to første CO2-hullene ble boret ved småbåthavna høsten 2007, er det til sammen boret sju hull ved Longyearbyen. To ved siden av veien ut til flyplassen, og fem hull i bakken rundt Nordlysstasjonen. Dybden på hullene varierer fra 403 til 970 meter.

Braathen omtaller hullene som brønner. Han forteller at brønnen gassen strømmer opp fra er 703 meter dyp, at den er det sjuende hullet og ble boret i sommer.

Årsaken til at gassen blir brent er at forskerne har instrumenter stående i hullet, og at de må kvitte seg med gassen for å kunne komme til instrumentene.

– Alternativet til å brenne gassen, er å slippe den til himmels. Vi brenner den under kontrollerte former, noe som også er bedre klimamessig, forsikrer geologiprofessoren.

Braathen forteller at gassen for det meste består av metan, men også annen gass som ikke er kjent.

Forskerne må med jevne mellomrom kvitte seg med gassen, etter hvert som trykket bygger seg opp.


Grunnen som en bløtkake

CO2-prosjektet går ut på å finne et sandsteinlag som egner seg til å lagre CO2-gass i flytende form. Forskerne pumper vann ned i grunnen for å simulere CO2, mens de hele tiden registrerer hvordan effekten på sandsteinlaget.

Braathen sammenligner grunnen i Adventdalen med en bløtkake, med lag på lag av sandstein, konglomerater og skifer. Det aktuelle sansteinlaget er rundt 30 meter tykt, og ligger fra 670 til 700 meters dyp.

Instrumentene i hullet registrerer trykk og temperatur. Etter at data er lastet ned og batterier skiftet, blir de plassert tilbake i hullet. Deretter blir flere tonn vann pumpet ned i hullet, for å teste sandsteinens evne til å ta til seg veske.


Spørsmål og svar

Temperaturen på 700 meters dyp er 30 plussgrader, og stiger med 31 grader per kilometer nedover. Ifølge Braathen stikker permafrosten kun 120 meter ned i bakken.

To faktorer må til for at Braathen, og de øvrige som er engasjert i CO2-prosjektet, er fornøyd. Sandsteinen må kunne absorbere CO2, og at skiferlokket over må være tett nok til at gassen ikke slipper opp til overflaten.

Borehullene gir noen svar, men utløser også undring blant forskerne. At det er undertrykk i grunnen under Adventdalen, er et av mysteriene Braathen ikke har svar på.

– Det er alltid slik at jo mer vi lærer, jo mer er det vi ikke forstår. Det med undertrykk i grunnen er noe vi ikke forstår, sier han.

CO2-prosjektet har finansering ut neste år. Hva som videre vil skje i området rundt den gamle nordlysbygningen i Adventdalen, er ikke klart. Annet enn at det for tiden pågår opprydding etter sommerens operasjoner.

Nøkkelord

Se bildet større

Unis-professor Snorre Olaussen fikk æren av å tenne gassblusset forrige onsdag. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

CO2-brønn 7 er 703 meter dyp. Opp fra hullet strømmer metangass, iblandet andre gasskomponenter. Brønnen, eller hullet, er det foreløpig siste som er boret ved den gamle nordlysstasjonen i Adventdalen. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

Geologiprofessor Alvar Braathen ved Unis med borekjerner fra hullene som er boret i tilknytning til CO2-prosjektet. FOTO: Birger Amundsen

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!