– Selve klimaet er ikke truet. Derimot kan klimaet true menneskets eksistens

Sokneprest Leif Magne Helgesen peker i SP den 13. mai 2016 på menneskets ansvar for klimaet. Men hva, konkret, betyr det? Selve klimaet er ikke «truet». Det er resultat av fysikalske prosesser. Derimot kan klimaet true menneskets eksistens. Mennesket kan true seg selv ved klimaet.

Klimaet forløper i retning av energetisk likevekt. Den nås ikke fordi solenergiens input i det jordiske system og dets output av energi jevnlig endres etter tid og sted. Innenfor de jordiske sfærer av is, vann, land, luft og liv, er svingetiden av energien svært forskjellig. Derfor er skiftende klima det normale.

Is på den faste jorda har inntruffet ytterst sjeldent under dens ca. 2,6 milliarder år. Av de nærmeste 500 millioner år har bare siste 1 million vært «kald» med varmere avsnitt på ca. 10 000 år inn i mellom. Inneværende «milde» periode har så langt vært varmest for 7000 til 6000 år siden.

Teologi vil si å reise dagsaktuelle spørsmål, reflektere på svar ut fra spirituelle erfaringer og derav utlede normer. Tas et menneskegjort bidrag til den pågående globale oppvarming for gitt, følger ikke derav at det kan eller bør stilles på null. Fases ut fossil energi abrupt, provoseres sosiale og økonomiske forkastninger på kant med kristelig etikk.

Allerede menneskegjorte endringer i klimaet vil virke over ett eller flere hundre år. Samfunn må finne nye tilpasninger. Muligheter forsvinner, andre åpner seg. Noen samfunn vinner, andre taper. Etisk forkastelig, politisk betenkelig, om verdens ressursmessig svake og numerisk svære folkemengde taper. Historisk har verden sett klimatapere og –vinnere, klimaflyktninger og konflikter, uten menneskelig klima-påvirkning. Utfordringene øker med kompleksitet og størrelse av samfunnene. «Ta vare på klimaet», vil det si ingen menneskelig påvirkning og «laissez faire»? Følger av klimaets endringer kan så tilskrives «skjebnen» eller «Gud», bedre jordas forvaltning av energi. Mennesket forblir uskyldig.

Menneskehetens færre enn tre millioner år lange historie er knyttet nøye til klimaet. Hvilke og hvor store implikasjoner av endret klima kan verdens folkemengde tåle? Hundretalls millioner års historie viser organismers tilblivelse, arters dannelse, oppblomstring og undergang. Menneskeheten, på et tidspunkt ute av stand å tilpasse seg av klimaet betingete økologiske endringer, vil gå til grunne.

Menneskets bidrag til global oppvarming kan, med forbehold, anslås. Klimaets utvikling uten nevnte bidrag er ukjent. Antas at fortiden gjentas syklisk, kunne global nedkjøling de neste årtusener forventes – og kanskje motvirkes ved menneskegjort oppvarming. Kanskje! Det politiske mål å godta global oppvarming opp til 2 grad setter en grense uten at noen termostat var kjent. Også det valget er etisk betenkelig.

Uansett, framtidas klima og menneskets eksistens er forløp som viser forgjengeligheten. Gjenstår den spirituelle utfordringen å «overstige» tidens grenser innenfor tiden.

Reinhard Mook

Longyearbyen