Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lavtflyvende SAS

HOLDER KOKEN: Sigfred Arnfinn Sørensen (68), SAS, fra Molde har holdt det gående på Svalbard siden 1962 men har ikke tenkt å gi seg med det aller første. FOTO: Birger Amundsen

Lavtflyvende SAS

Han synes at pensjonisttilværelsen er oppskrytt og at det er mye mer moro å holde hjulene i Longyearbyen i gang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Sigfred A. Sørensen har full kontroll på hva som til enhver tid rører seg i Longyearbyen. Det finnes knapt den detalj han ikke kjenner til. I innsmettet mellom Næringsbygget og Lompensenteret blir han stående og betrakte en av de lange benkene satt opp for å hindre folk å ta snarvei med bilen. Noen har flyttet på benken, og Sigfred konstaterer tørt at «her har noen hatt det travelt».

Sigfred A. Sørensen var 23 år da han i 1962 begynte å jobbe i Gruve 5. Fortsatt mener han at Gruve 5 er den aller beste gruva på Spitsbergen. Driften var godt planlagt og det var orden og fine arbeidsforhold. Sant nok kom han stygt til skade da den tunge kuttmaskinen en dag kom skytende ut av stuffen og kuttet han så stygt opp at det bar til fastlandet med ambulansefly – og åtte måneder i gips.
– Men é kom opp igjen. E mista ei nyre, det gjorde é, men det har gått greit, det, sier han nøkternt.
For åtte år siden pensjonerte han seg, uten at det har fått han til å slå seg til ro og senke tempo. De første årene som pensjonist tilbrakte han sommermånedene på kulloppredningsverket i Svea. Ingen kjente bedre til det finurlige verket, og Svea har alltid stått hans hjerte nærmest. I 1970 var han med på å starte kullproduksjon i Svea etter mange års driftshvile.
– Vi var en fin, sammensveiset gjeng på 50-60 mennesker. Nå er Svea bare et arbeidssted, folk bor jo ikke der lenger slik vi gjorde.
Nå dukker han opp i Longyearbyen tidlig i april og jobber som anleggsleder i LNS Spitsbergen til utpå høsten, før han trekker mot sør. Det er blitt et årlig ritual han trives godt med.
– På den måten får é litt av mørketiden, slutten på skuterføret og hele sommeren med meg. Og så er det jo her é kjenner folk. Så lenge helsa er god og é trives så er det helt topp.
Longyearbyen har forandret seg enormt siden han på 1960-tallet fristet tilværelsen på firemannsrom i Nybyen. Nå eser byen utover.
– At det ikke snart stanser, det forstår é ikke. I dag skal folk ha leilighet og den skal i hvert fall ha to soverom, smiler Sigfred.

Når Sigfred ikke støver rundt i Longyearbyen driver han slaraffenliv i sør: Harstad, Mallorca, Kanariøyene. Sist vinter dro han imidlertid til Thailand sammen med samboeren.
– Det var et paradis og dit skal vi tilbake. Men, smiler han og ser utover Longyeardalen, vi har det da flott her oppe også.

Siste nytt i Nyheter

– Tilliten til skredvarslinga er drept

Harde ord fra innbyggere i folkemøtet etter skredet.

92 husstander evakuert

Longyearbyen lokalstyre forbereder seg på at det kan bli flere.

Feilvurderte skredfaren

NVE klarte ikke å varsle om at bebyggelsen var truet, derfor ble ingen evakuert før skredet gikk litt før klokken 12 i dag.

 
Skredet er gjennomsøkt

Sysselmannen melder på sine nettsider at skredområdet nå er gjennomsøkt og at ingen er savnet. Politiet er fremdeles på stedet ved Vei 228. Se bilder fra skredområdet her.

Hørte rop om hjelp, og fikk barn løftet opp i hendene

– Jeg er helt skjelven, sier Ingeborg Snekvik (33) etter dagens snøskred i Longyearbyen.

Evakuerte ikke før skredet

Sysselmann Kjerstin Askholt sier at det har blitt foretatt en vurdering av skredfaren.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!