Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Larm

Bruken av fly og helikopter har økt kraftig de senere år. Ikke bare mellom fastlandet og Svalbard, men også internt på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Når nå Longyearbyen i tillegg er blitt plattform for flygninger til Nordpolen, bidrar også det til økningen. Ifølge Avinor sin egen statistikk økte trafikken på Svalbard Lufthavn med nærmere åtte prosent det siste året, til 6.521 landinger og avganger i 2006.

Passasjertallet økte samtidig med 8,5 prosent, til nærmere 128.000. Samlet antall mennesker som ankom og dro sørover igjen. En prosentdel av disse begir seg ut i terrenget, uten at enkelte av dem har noe der å gjøre, selvsagt, uforberedt som de er både fysisk og mentalt. Ofte med utstyr som ikke er beregnet for våre hustrige himmelstrøk. Det er for eksempel besynderlig hvor ofte det meldes om telt som blåser i filler, som er i ferd med å bli blåst i filler, eller legges flatt av snømassene. Landet farer hardhendt hen med utstyr så vel som med besøkende. For et par uker siden måtte Super Pumaen rykke ut for å berge inn en fransk skiturist som hadde fått litt frost i en finger. I Fardalen. I Longyearbyens nærområde.

Terskelen for å dra i gang det svære Super Puma-helikopteret er senket betraktelig. Det skal, åpenbart, svært lite til før Sysselmannen velger å fyre opp maskinen som slurper i seg minst 600 liter drivstoff i timen og bidrar så rikelig til den globale bekymring. La gå også at det koster rundt 30.000 kroner i timen å holde en slik maskin i luften. Det dekkes uansett av forsikringsselskapet – av oss alle med andre ord. Noe ganske annet er all ståk og larm. Det hele er et eneste stort paradoks: Folk drar mot nord for å oppleve stillhet. Og alt de foretar seg generer støy. Snøskutere bidrar også rikelig, selvsagt. Alt og alle støyer.

Nordpolen har utviklet seg til å bli det største av alle paradokser. Etter at russerne for noen år siden fant ut at de kunne tjene gode penger på å tilby pengesterke turister en eksklusiv tur til polpunktet, har en jevn strøm fremtoninger passert oss. Ofte av typen med høy bevissthet om miljø, klimagasser og annen styggedom. Her om dagen dukket nok en underlig gjeng opp på vei nord– for å løpe maraton rundt polpunktet. Med truger. En annen gjeng med sykler.

Franskmannen med fingeren får meg til å minnes historia om mannen som lå på fangst i Kvalvågen i 1910. Utstyret var så som så, særlig var skotøyet elendig. Under en jakttur forfrøs han flere tær stygt. For å hindre koldbrann amputerte kameraten flere av tærne med barberkniv, men lot være å kappe benpipen i en tå. Noe senere var mannen på gåsejakt og kom til å knalle tåa i en stein slik at benpipa knakk. «Nu blev de nødt til at skjære væk den ytre benstump, og dette gjorde, at såret, som hittil hadde været åpent, groet igjen på nogle få dager,» skrev Nordlys.

Moralen? Du skal pleie dine lemmer og fare varsomt fram, så skal det gå deg godt og du skal lenge leve her nord.

Siste nytt i Nyheter

– Tilliten til skredvarslinga er drept

Harde ord fra innbyggere i folkemøtet etter skredet.

92 husstander evakuert

Longyearbyen lokalstyre forbereder seg på at det kan bli flere.

Feilvurderte skredfaren

NVE klarte ikke å varsle om at bebyggelsen var truet, derfor ble ingen evakuert før skredet gikk litt før klokken 12 i dag.

 
Skredet er gjennomsøkt

Sysselmannen melder på sine nettsider at skredområdet nå er gjennomsøkt og at ingen er savnet. Politiet er fremdeles på stedet ved Vei 228. Se bilder fra skredområdet her.

Hørte rop om hjelp, og fikk barn løftet opp i hendene

– Jeg er helt skjelven, sier Ingeborg Snekvik (33) etter dagens snøskred i Longyearbyen.

Evakuerte ikke før skredet

Sysselmann Kjerstin Askholt sier at det har blitt foretatt en vurdering av skredfaren.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!