Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Larm

Bruken av fly og helikopter har økt kraftig de senere år. Ikke bare mellom fastlandet og Svalbard, men også internt på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Når nå Longyearbyen i tillegg er blitt plattform for flygninger til Nordpolen, bidrar også det til økningen. Ifølge Avinor sin egen statistikk økte trafikken på Svalbard Lufthavn med nærmere åtte prosent det siste året, til 6.521 landinger og avganger i 2006.

Passasjertallet økte samtidig med 8,5 prosent, til nærmere 128.000. Samlet antall mennesker som ankom og dro sørover igjen. En prosentdel av disse begir seg ut i terrenget, uten at enkelte av dem har noe der å gjøre, selvsagt, uforberedt som de er både fysisk og mentalt. Ofte med utstyr som ikke er beregnet for våre hustrige himmelstrøk. Det er for eksempel besynderlig hvor ofte det meldes om telt som blåser i filler, som er i ferd med å bli blåst i filler, eller legges flatt av snømassene. Landet farer hardhendt hen med utstyr så vel som med besøkende. For et par uker siden måtte Super Pumaen rykke ut for å berge inn en fransk skiturist som hadde fått litt frost i en finger. I Fardalen. I Longyearbyens nærområde.

Terskelen for å dra i gang det svære Super Puma-helikopteret er senket betraktelig. Det skal, åpenbart, svært lite til før Sysselmannen velger å fyre opp maskinen som slurper i seg minst 600 liter drivstoff i timen og bidrar så rikelig til den globale bekymring. La gå også at det koster rundt 30.000 kroner i timen å holde en slik maskin i luften. Det dekkes uansett av forsikringsselskapet – av oss alle med andre ord. Noe ganske annet er all ståk og larm. Det hele er et eneste stort paradoks: Folk drar mot nord for å oppleve stillhet. Og alt de foretar seg generer støy. Snøskutere bidrar også rikelig, selvsagt. Alt og alle støyer.

Nordpolen har utviklet seg til å bli det største av alle paradokser. Etter at russerne for noen år siden fant ut at de kunne tjene gode penger på å tilby pengesterke turister en eksklusiv tur til polpunktet, har en jevn strøm fremtoninger passert oss. Ofte av typen med høy bevissthet om miljø, klimagasser og annen styggedom. Her om dagen dukket nok en underlig gjeng opp på vei nord– for å løpe maraton rundt polpunktet. Med truger. En annen gjeng med sykler.

Franskmannen med fingeren får meg til å minnes historia om mannen som lå på fangst i Kvalvågen i 1910. Utstyret var så som så, særlig var skotøyet elendig. Under en jakttur forfrøs han flere tær stygt. For å hindre koldbrann amputerte kameraten flere av tærne med barberkniv, men lot være å kappe benpipen i en tå. Noe senere var mannen på gåsejakt og kom til å knalle tåa i en stein slik at benpipa knakk. «Nu blev de nødt til at skjære væk den ytre benstump, og dette gjorde, at såret, som hittil hadde været åpent, groet igjen på nogle få dager,» skrev Nordlys.

Moralen? Du skal pleie dine lemmer og fare varsomt fram, så skal det gå deg godt og du skal lenge leve her nord.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!