Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lærdom

Søndag omkom Karl Erik Wilhelmsen i Lomfjorden etter å ha gått gjennom isen med snøskuter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Da ryktene begynte å svirre i byen søndag kveld om at noe hadde skjedd nordpå et sted, og det ble bekreftet av Sysselmannen at det hadde vært en skuterulykke i Lomfjorden og at en person var funnet omkommet, visste vi vel alle at det var folk herfra som hadde gått med. Ingen tilfeldige turfolk legger av gård på en slik tur på denne tiden av året, ja, knapt andre enn longyearfolk drar så langt av gårde.

Kalle var en ting, tang mann. Som så mange andre hadde han hang til utstyr, til alskens dippedutter og artigheter som var nyttig for en turmann. I et intervju for et par års tid siden svarte han på spørsmålet om hva som var viktig å ha med på tur: «Telt og sovepose og liggeunderlag og primus og spade og termos og en kopp og ei lita flaske med brunt i tilfelle dårlig vær og du blir liggende værfast en dag eller tre og lommelykt og stearinlys og fyrstikker og førstehjelpsutstyr og søkestang og skredsøker og så ei svær trefjøl som du kan ha liggende i zargeskassa og ha primusen og saker og ting på når du ligger i teltet.»

Han var sammen med gode turkompiser da ulykken skjedde. Det de fire opplevde, og som tre overlevde, er en historie full av under, tilfeldigheter, en god porsjon flaks ispedd en dose erfaring. Den farlige isen kostet Kalle livet, men kunne raskt fått enda mer alvorlige konsekvenser. Alle fire befant seg i alvorlig livsfare. Marginene er små under forhold som de fire opplevde på Lomfjorden. Så vil noen kunne si at mennene ikke hadde noe der å gjøre, i og med at Lomfjorden ligger innenfor grensene til Nordaust-Svalbard Naturreservat. Det får så være, i denne sammenheng.

Det som imidlertid er aller viktigst er å trekke lærdom av det som skjedde denne søndags ettermiddagen. Is er skummelt, og har alltid vært skummelt. De fire kameratene hadde nok erfaring til å kunne vurdere isforholdene. Erfarne skuterfolk reagerer instinktivt når noe uventet skjer. Knapt noen, som har tilbrakt et visst antall timer på en snøskuter, har unngått situasjoner hvor bakparten slår gjennom, vannspruten står og du gir på alt du har for å berge deg. At vann spruter behøver slett ikke å være dramatisk, bare svært ubehagelig. Ofte danner det seg overvann på fjordisen. Det skjer gjerne der hvor mye snø legger seg på isen, og blir liggende. Tyngden av snølaget trykker isen ned og gjør at vann finner veien opp gjennom sprekker og hull, og legger seg oppå isen. Snølaget hindrer at vannet fryser. Den som havner i overvann vil befinne seg i en grøt av is, vann og snø. En iskald sløsj. Timene går fort for den som skal baske seg ut av en slik situasjonen.

I Lomfjorden bar det ut i mer eller mindre åpent vann. Isen som lå i området var tynn, råtten og uten bæreevne. De tre som overlevde gjorde alt rett når ulykken først hadde skjedd. De fikk ikke panikk, holdet seg rolig og ventet på hjelp. At Jørn Hansen hadde nødpeilesenderen innafor skuterdressen er en påminnelse om betydning av å ha viktig utstyr på kroppen, ikke på skuteren eller i kassen på sleden. Den som kjører med satellittelefon bør ha den med seg under skuterdressen. Hver skuter må også ha et langt, kraftig tau tilgjengelig, ikke liggende på sleden.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!