Langt mer bebyggelse skredutsatt

NVE anser skredfaren for å true en langt større del av byen enn tidligere. I tillegg anser man det som umulig å sikre om lag 140 boenheter mot skred.

Det siste skredkartet fra NVE. Tusenårssonen er flyttet helt ned til Hilmar Rekstens vei. Denne lå tidligere omtrent hvor hundreårssonen er nå. Bebyggelsen i Lia anses som betydelig mer skredutsatt nå enn tidligere.
Publisert
Man foreslår også å bygge voller på siden av bekken/elva som kommer ned fra Vannledningsdalen. Dette tiltaket skal sikre bebyggelse mot spesielt sørpeskred.
Om lag 100 møtte opp på folkemøtet på Polarhotellet torsdag for å høre på de seneste skred-anbefalingene fra NVE.

– Den såkalte tusenårssonen, som tidligere gikk til området mellom husrekkene i Lia er justert ned til Hilmar Rekstens vei. Femtusenårssonen er nå midt nede i sentrum, sier regionsjef i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Knut Aune Hoseth.

Hundreårssonen, det vil si området hvor det er sannsynlig med store skred hvert hundrede år, ligger nå nedenfor store deler av bebyggelsen i Lia.

De nye sonene vises i hovedbildet til denne saken.

Skred i fjor viktig

Torsdag legger NVE fram sin siste rapport om skredutsiktene i Longyearbyen, og mulige tiltak for å sikre bebyggelse mot skred. Det er skredhendelsene 19. desember 2015, hvor to menneskeliv gikk tapt, og skredet 21. februar i fjor, som raserte ei boligrekke, som er utgangspunktet for de nye vurderingene.

Skredet i februar i fjor er en viktig årsak til at vi nå har flyttet grensene for hvor det kan gå skred. Vi har god kunnskap om snøforholdene før skredet, og har fått evaluert hendelsen godt. Skredet startet like oppunder toppen på Sukkertoppen og hadde begrenset volum, men det utløste større masser lenger ned som igjen nådde bebyggelse. Vi har lagt til grunn at det er et større utløsningsområde i fjellsiden enn det man tidligere har antatt, sier Hoseth.

Regionsjef Knut Aune Hoseth i NVE er enig i at det trengs betydelig statlig støtte for å gjennomføre de foreslåtte sikringstiltakene i Longyearbyen.

Rapporten som nå foreligger kommer som et resultat av samarbeid mellom fire forskjellige fagmiljøer. Foruten NVE, har Norges Geotekniske Institutt (NGI), Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og konsulentselskapet Skred AS deltatt i arbeidet. De fire instansene har først jobbet hver for seg, og kommet fram til egne anbafalinger. Etter dette arbeidet har de sammenlignet resultater. Det man fant var at grensene for hvor skredsonene skulle gå bare skilte på noen meter.

Dyr og vanskelig sikring

I samme rapport skisserer NVE et forslag til hvordan deler av bebyggelsen øst i Longyeardalen kan sikres mot skred. Det foreslås en fangvoll som skal gå fra Vei 230 og omtrent på linje med der rekka med spisshus som nå er borte sto, over Vei 228 og mot den nederste husrekka i Vei 226 (se kart). I tillegg kan det bygges en type kjeglebarriere lenger oppe i fjellsiden. Hvor denne eventuelt skal stå er ikke bestemt.

I tillegg foreslår NVE å bygge en fangvoll som går langs Hilmar Rekstens vei, omtrent fra hvor den første slutter, og helt opp til Perleporten.

For å sikre bebyggelse mot spesielt sørpeskred fra Vannledningsdalen foreslås det å bygge en voll på nordsiden av bekken. I tillegg er det ønskelig med sikringstiltak ved Perleporten, ved brua lenger ned og oppe i fjellsiden.

Total prislapp for skredsikringstiltakene er estimert til om lag 100 millioner kroner. De vil sikre 37 boliger og sentrumsområdet.

Installasjonene som er grønne og lilla markerer foreslåtte skredsikringstiltak i Lia.

– Ikke overrasket

NVE ser ikke hvordan de skal klare å sikre om lag 140 boenheter mot skred i framtiden. Årsaken til det er problemer med fundamentering og pris.

– Det vi må bygge for å sikre alt blir for stort for de fundamenteringsmulighetene som finnes her oppe. I tillegg må man se på hvor mye penger det koster sammenlignet med å rett og slett rive og flytte bebyggelse, sier Hoseth.

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) er ikke overrasket av konklusjonene i rapporten.

– La meg først si at det er bra at vi har fått gjort denne jobben. Vi har fått et beslutningsgrunnlag som forteller oss hva vi må gjøre for å komme oss ut av en situasjon av usikkerhet. Det har vi manglet tidligere, sier han.

– At det ikke vil bli mulig å sikre store deler av bebyggelsen på en tilfredstillende måte kommer ikke som noen overraskelse på meg. Nå er vi avhengig av at sentrale myndigheter bevilger penger slik at vi kan rive og bygge nok til å få tilbake en normalsituasjon i byen. Vi er også avhengige av at NVE får penger til å gjennomføre disse sikringstiltakene.

NVE har et årlig budsjett på om lag 250 millioner kroner. Regionsjefen sier det vil være umulig for NVE å gjennomføre de foreslåtte sikringstiltakene i Longyearbyen over et regulært budsjett.

Tre år

Det er en utfordring at det i området som på sikt skal tømmes for beboere og rives er mange eierskapsstrukturer. Arild Olsen vet ikke i dag hvordan dette skal løses. Men han er beredt til å krumme ryggen og gå løs på oppgavene.

– Vi har et mantra, og det er at folket som bor i de utsatte områdene skal ut derfra. Vi har allerede bedt om bevilgninger over revidert nasjonalbudsjett til å bygge nytt, og jeg forutsetter at staten stiller opp for lokalsamfunnet. Vi har en ambisiøs plan om å klare det meste av dette innen tre år, sier han.

– Hva om ekstraordinære overføringer fra staten lar vente på seg?

– Absolutt alt, skredsikring og flytting av bebyggelse, står og faller på at det kommer nasjonale overføringer til oppgavene. Hvis staten ikke vil flytte folk, tar de samtidig ansvaret for sikkerheten til de som er nødt til å forbli i et rasfarlig område. Det er et stort ansvar å ta, sier Arild Olsen.

Fram til at sikringstiltak er igangsatt, og folk kan begynne å flytte inn i sikrere bebyggelse i andre områder vil man måtte leve i et evakueringsregime. Flere evakueringer per år må påregnes for de som bor i de rasutsatte områdene.

– Må bygges

- Den eneste holdbare planen for Longyearbyen når det gjelder skredsikring, er at vi får på plass en helhetlig løsning for sentrum i Longyearbyen, sier sysselmann Kjerstin Askholt i en pressemelding etter at NVE har lagt fram sin nye skredrapport.

Longyearbyen lokalstyre har foretatt en kraftig prioritering av tiltak i byen og har dette som førsteprioritet. Sysselmannen støtter dette.

– Tiltaket innebærer at alle tre vollene som er foreslått fra NVE bør blir satt opp, og at det etter dette ikke vil være boliger på oversiden av vollene. Det vil kreve midler fra statlig hold, og vi må stole på at bevilgninger kommer fra sentrale myndigheter, sier Askholt.

– På kort tid har vi hatt to store skred som har truffet bebyggelsen, det ene med fatalt utfall. Det andre kunne også ha krevd menneskeliv. Det lokale skredvarslingssystemet er blitt bedre, men det vil aldri kunne være 100 prosent sikkert. Inntil skredvollene er på plass, må vi basere oss på enda hyppige evakueringer. Det er en helt uholdbar situasjon for en stor del av Longyearbyens befolkning, påpeker sysselmannen.

Powered by Labrador CMS