Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lady in red

SVEISEN: Anne Kristine Raastad Mæland er en kreativ dame, som blant annet lager tovede hatter og votter. Hennes røde hatt er kjent i hele Longyearbyen og har en tendens til å forsvinne. Men den dukker alltid opp igjen. FOTO: Karine Nigar Aarskog

Lady in red

Hun er stadig på vandring gjennom byen i sine røde gevanter. Denne uka reiste Anne Mæland ned, men hun håper det ikke er for godt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Har du anledning til å steke vafler i kveld hvis det blir behov?
Trude Wang stikker hodet inn der Anne sitter og rosemaler noen store trefat.
– Ikke noe problem, jeg kommer, svarer Anne.
Vi er i Svalbard kirke, et hus Anne føler seg hjemme i.
– Jeg har alltid vært mye i kirken. Husk på at jeg ble gift her, og jeg har alltid følt at det er min kirke, sier hun.
Her kan hun sitte og jobbe, for eksempel med rosemaling, selv om hun gjerne skulle gjort andre ting i stedet.
– Jeg liker å rosemale, men det er nok et skalkeskjul for det jeg egentlig drømmer om.
– Hva er det?
– En gang håper jeg å få tegne i fred. Jeg tegner alt mellom himmel og jord.
Anne er fra Skien og kom til Svalbard første gang i 1968. Siden har hun vært som en trekkfugl og alltid kommet tilbake selv om hun har vært nede i mange og lange perioder.
Med en alder på 75 år er hun en av få pensjonister som er igjen i Longyearbyen.
– Jeg tror jeg er den eldste fastboende her. Det var en som sjekket det en gang, og han fant ut at jeg måtte være det.

Når Anne nå reiser ned, er det for å bo sammen med sønnen i Skien og passe de to barna hans på ett og tre år. Men hun håper hun kommer opp igjen.
– Jeg skal ha en liten pause fra Svalbard og hjelpe familien min å komme i orden. Dessuten har jeg ikke noe sted å bo i Longyearbyen nå. Jeg har selvfølgelig lyst til å bo på Svalbard, så jeg skal i hvert fall komme og gå hvis jeg ikke får hus her.
Alle årene på Svalbard beskriver hun med ett ord:
– Fantastisk. De fleste har vært utrolig snille mot meg.
– Hva kommer du til å savne?
– Alt. Hele sammensetningen, hele miljøet. Men nå må jeg passe klokka, for jeg skal være på UNIS klokka fem.
Anne skal lede nok en byvandring, noe hun har holdt på med siden tidlig på 90-tallet. Rundt fire ganger i uka hver sommer har hun guidet turister rundt i Longyearbyen og fortalt dem om byens historie.
– Det tok tid å få dratt det i gang i år på grunn av museet som flyttet. Men da vi først kom i gang, funket det. Jeg har hatt rundt 14 personer på hver tur, forteller hun.
– Men ikke når det er regnvær. Ingen orker å gå i regnværet.
For noen uker siden mistet Anne sin store, røde hatt. Noen hadde tatt den ut av bilen hennes. Men plutselig dukket den opp igjen.
– Hatten? Den lå nede på museet plutselig, så da ble jeg veldig glad. Det er ikke første gang den forsvinner, men den dukker alltid opp igjen.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!