Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kullgruve kan bli gullgruve

Anne Margrethe Kleczka (i grønt) sier det var en tankevekker å høre Pål Mehus og Trond Fredrik Pedersen. De to sistnevnte tror Gruve 3 kan bli en gullgruve for Svalbard. FOTO: Eirik Palm

Kullgruve kan bli gullgruve

Gruve 3 kan bli et av de viktigste trekkplastrene for reiselivet på Svalbard, tror eksperter på bærekraft og opplevelsesøkonomi. Men handelsnæringen må være med på løftet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.10.2014 kl 08:11

– Dette er tøft og dønn ekte! Det er ikke renvasket og jåleopphengt. Du verden så mye morsomt man kan ha der om de tar vare på dette og utnytter mulighetene!

Trond Fredrik Pedersen, stifinner og kursholder fra Høve Støtt, opplevelsesprodusenten på Geilo som er ledende i norsk økoturisme, har nettopp vært inne i Gruve 3.

Mest besøkt
Sammen med Pål Mehus, eier av Høve Støtt og reiselivssjef på Geilo holdt han denne uka kurs i bærekraft i reiselivet, og de to er begeistret etter rundturen.

– Tenk hvilke muligheter det ligger i å vise denne kulturhistorien til Svalbard, sier Mehus, som er en av ytterst få i Norge med sertifisering i opplevelsesøkonomi fra Pine & Gilmore.

Den nedlagte gruva ble tidligere brukt som omvisningsgruve, men planen om å skape et skikkelig museum inne i daganlegget og første del av gruvegangene, har hatt en trang fødsel. Det er Visit Svalbard sammen med Innovasjon Norge som er arrangør av kurset, og Gruve 3 ble brukt som et konkret eksempel på et mulig opplevelsesprodukt.

Mehus mener gruveopplevelsen kan være en forsterker og en opplevelse man «må» ha med seg, og anbefaler de involverte å bruke tid på å gjøre en skikkelig jobb. Selv om Store Norske ikke har penger til å sette den i stand selv, har de jobbet jevnt og trutt med tiltrettelegging, og har mye gammelt gruveutstyr til disposisjon.

– Jeg opplever at Store Norske virker ivrig og forsøker å legge til rette, og det skal vanskelig gjøres å ikke klare det. Dette kommer til å bli en av de mest besøkte severdighetene på Svalbard, sier Pål Mehus.

Etterlyser handelen
Det var imidlertid de tradisjonelle reiselivbedriftene som dominerte på kurset. Bare én bedrift fra handelsnæringen deltok. Det burde vært flere, mener Mehus og Pedersen, som peker på at totalopplevelsen er viktig for turistene – og for handelsnæringen. På Geilo er man en reiselivsbedrift enten man selger sko, brød eller turer. Det har de lyktes med, og konsekvensen har væt at handelen har økt. Slik bør det også bli i Longyearbyen, mener de.

– Det hever byen dersom man spiller hverandre gode.

– Det er bare én representant fra handelsnæringen her...?

– Jeg kunne godt tenkt meg ti til. Handelsnæringen bør absolutt være med som bærekraftbedrifter, svarer Mehus.

– Er det viktig at alle er med?

– Det gir større kraft om hele Svalbard kan si at de er bærekraftig. Så ligger det jo også en forventning til Svalbard om at det skal være slik, sier Trond Fredrik Pedersen.

En vekker
Anne Margrethe Kleczka fra sportsbutikken Arctica var den eneste fra handelsnæringen som deltok på kurset om bærekraft og opplevelsesøkonomi. Kleczka sier kurset har vært en vekker.

– Arbeidet begynner jo i ettertid, men det ga meg en del tanker om hvordan handelsnæringen burde samarbeide i Longyearbyen. Alle butikkene kan gjøre det godt uten at man behøver å kopiere. I stedet for å ødelegge, kan man tenke helhetlig. Vi må sette i gang noe for handelsnæringen, vi er jo en del av reiselivet, sier hun.

Kleczka som begynte som daglig leder i Arctica for et år siden, tror det for mange småbedrifter er et spørsmål om kapasitet om de kan delta. Siden det denne gangen var et lunsj til lunsj-kurs, fikk hun tid til å være med.

– I tillegg kan det være at man ikke føler at man er en del av målgruppen.

– Så Visit Svalbard har en pedagogisk oppgave?

–  Ja, og de er på vei, føler jeg. Nå ser jeg at vi absolutt burde samarbeide med de andre sportsbutikkene. I dag er det manglende kommunikasjon oss i mellom, og det har jeg kanskje litt skyld i selv, sier hun.

Innsats
Reiselivssjef Ronny Brunvoll sier Visit Svalbard nå skal snakke mer med handelsnæringen og at det bli et innsatsområde.

– Vi må prøve å finne en arena de føler seg hjemme i. Det har ikke vært prioritert bort før, men vi har ikke funnet nøkkelen. Men når vi for eksempel ser på omsetningstallene på sportsbutikkene, er det ingen tvil om at turistene er viktige, sier han.

Han merker imidlertid et stemningsskifte og at flere er opptatt av bærekraftprosjektet.

– Jeg håper handelsnæringen vil være med. Folk kommer ikke hit først og fremst for å handle, men det er en del av oppevelsen. Å tjene mer penger og ha lønnsomhet, det er det det handler om til syvende og sist.

I oktober starter arbeidet med tiltak for å redusere lokale utslipp i tillegg til et lokalmatprosjekt på Svalbard

Nøkkelord

Se bildet større

Gullgruve? En ekskursjon til Gruve 3 var en del av programmet. FOTO: Eirik Palm

Opplevelsesøkonomi

I oopplevelsesøkonomien flyttes oppmerksomheten fra produkt og serviceleveranse til kundens opplevelse som det verdiskapende elementet.
Opplevelsen fører i sin tur til merverdi ved at kunden er villig til å betale mer.
Et kjent eksempel på opplevelsesøkonomi er kaffekjeden Starbucks, som gjennom design, kopper, logo osv. har knyttet en rekke opplevelser til noe så trivielt som å drikke en kopp kaffe.

Kilder: Pine & Gilmore/BI

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!