Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kuler og krutt

Det smeller titt og ofte på Svalbard, uten at noen reagerer særlig på det. Det finnes vel knapt noe sted i verden med høyere våpentetthet, om en ser bort fra visse røverstater i sørøst.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Våpenet er en viktig fetisj. Det skaper mannen, og kvinnen – selvsagt. Vi blir alle noe bredere i ganglaget og morskere i blikket så snart vi henger en kanon på hofta eller et gevær over skuldra. Til tider minner en gjeng turgåere mer om en geriljagruppe klar til kamp enn fredelige turister på utflukt.

Det er gått 23 år siden det igjen ble tillatt med jakt på svalbardrein, etter nærmere 60 års fredning. Flere hundre års jakt gjorde at det sto dårlig til med reinbestanden da Norge i 1925 fikk suvereniteten over Svalbard. Nå er bestanden sunn og fin og tåler godt at det felles et par hundre dyr i året. I tjue dager kan ivrige jegere tråkke rundt i terrenget med matauk i blikket: Innover vidstrakte Sassendalen og Reindalen, Colesdalen og Grøndalen. Reinjakta lokker folk ut i terrenget. Folk får rørt på seg, og kjenne etter om det fortsatt finnes trevler av veidemennesket igjen i seg. De samles rundt kjøttgrytene, suger margbein og holder det gående døgnet på tamp. Alt er såre vel, men likevel er det noen som ikke ser ut til å ha fått nok. Eller er det virkelig slik at enkelte fortsatt foretrekker tyvskutt rein?

Lenge før en begrenset jakt på rein ble tillatt i 1983 ble det skutt rein rundt om på Svalbard. Det var den gang Sysselmannen hadde svært begrensa midler til å komme seg rundt i terrenget, samt at bemanningen på Skjæringa var atskillig mindre. Beslutningen om å tillate jakt var et tilbud til lokalbefolkningen. Et rekreasjonstilbud og en fin mulighet til å høste av naturen. Når nå enkelte råtasser ikke kan dy seg, og samtidig er så blottet for ydmykhet og jaktmoral at de feller dyr i Longyearbyens nærområde og ikke en gang gidder å ta vare på alt kjøttet, så fortjener vedkommende person eller personer en smekk. Å holde på slik er fullstendig forkastelig, og i neste omgang skadelig for alle som driver seriøs jakt og er såre fornøyd med dyret de har fått tildelt.

Det har vært flere episoder av ulovlig jakt den siste tiden. Russerne som ble dømt i Barentsburg for et par uker siden for tjuvjakt av tre reinsdyr, er langt mer formildende. Selv om handlingen var like ulovlig som tjuvjakta ved Longyearbyen, handler den også om manglende kunnskap og generell ukultur blant folk i Barentsburg. De tre fastboende fra Longyearbyen som ble tatt for ulovlig rypejakt forrige uke, dagen før rypejakt var lovlig, handlet også direkte dumt. Kan hende var også dette et utslag av grådighet. I så fall har «noen» en stor pedagogisk oppgave foran seg.
Tidligere tiders tjuvjakt hadde et sus av karslighet og «hu-hei-hvor-det-går»-mentalitet over seg. Dagens tyvjakt framstår nokså stusselig.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!