Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Krever at fiskerinæringa rydder opp

Mens strandrydderne fra Sysselmannen holder på med ei stor not, sitter ei isbjørnbinne fast i en fiskenot 300 meter lenger nord. Den 170 kilo tunge nota har festet seg i et øremerke i venstre øre. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Krever at fiskerinæringa rydder opp

Sysselmannen vil invitere med seg fiskerinæringa på ryddetokt for at de med egne øyne kan se hvor mye søppel de legger igjen. – Vi blir gjerne med, svarer Norges Fiskarlag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.08.2014 kl 18:09

– Det er tydelig at det meste av søppelet vi plukker kommer fra fiskerinæringa. Flere steder flyter det over med nøter, garnkuler, teiner og pakkestrips, sier Trond Espen Haug, toktleder og miljørådgiver ved Sysselmannen.

Han sier at deltakerne på Sysselmannens strandryddetokt må konsentrere seg om det aller største søppelet, og la store mengder små plastbiter ligge igjen.

– Vi rekker ikke annet. Dessuten er det slik at mye av den store søpla etter hvert blir slitt ned i mindre biter. Jo lenger den ligger der, jo vanskeligere blir det å fjerne den, sier Haug.

Uhell eller likegyldighet?
Sysselmannsførstebetjent Arild Lyssand har seks strandryddetokt bak seg. Han sier det i alle de årene har vært store mengder søppel på strendene nord på Svalbard.

– Jeg stiller spørsmål ved om alt dette skyldes skade og uhell, eller om noe også skyldes likegyldighet i fiskerinæringa, sier han.

Han forteller at de hvert år finner nøter med reinsdyrgevir i. En gang fant han en not med fem reinsdyrgevir i Freemansundet, rett nord for Edgeøya.

– Man kan bare forestille seg hvilke lidelser det har vært for de dyrene som døde i denne nota. Og nå opplever vi også at isbjørner setter seg fast, sier Lyssand.

Etterlyser holdningsendring
På årets strandryddetokt kom flere av deltakerne over hele pakker med strammebånd, altså plaststrips som brukes til å pakke esker med. Stripsene var ubrukte, og muligens dumpet i havet etter at noe har gått galt i pakkemaskinen.

– Hvis det er slurv og slendrian som gjør at alt dette søppelet flyter inn på strendene, så må det en holdningsendring til i næringa, sier Lyssand.

Nå inviterer sysselmannsførstebetjenten representanter for fiskerinæringa til å delta på neste års strandryddetokt.

– Hvis de får være med og bruke flere timer på å dra fram en stor not eller finne isbjørner som sitter fast, vil det kanskje skape større oppmerksomhet rundt problemet i næringa, sier Lyssand.

Isbjørner under press
Bildet av isbjørnen i nota har også gjort inntrykk på miljøbevegelsen.

– Dette er et ufattelig trist syn og helt unødvendig. At også isbjørnen blir påvirket av den marine forsøplingen viser at dette er et problem som krever drastiske tiltak, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF.

Hun mener at isbjørnene er utsatt for et betydelig press fra klimaendringer, smeltende is og gryende oljevirksomhet.

– Da trenger de ikke mer belastning fra tapte fiskeredskaper, sier Jensen, som plasserer ansvaret hos fiskerne selv. Hun forstår at uhell kan skje, men understreker da at det må meldes inn til Fiskeridirektoratet slik at det er mulig å hente nøtene opp igjen.

Samtidig utfordrer hun myndighetene til å sette av nok penger til opprydding.

– Vi har foreslått et konsept som heter «Fishing for litter». Med det mener vi at fiskere som får søppel i redskapene sine, ikke bør hive det på havet igjen, men legge det i egne innsamlingsposer om bord. Disse posene bør det være mulig å levere gratis på fiskemottakene, sier Jensen.

Slik det er nå, må fiskerne betale for å kaste søppelet de tar med seg inn til land.

– Det sier seg selv at det ikke er mange som vil gjøre dette, sier hun.

Tar avstand
Norges Fiskarlag tar kritikken på alvor.

– Vi tar sterk avstand fra at fiskere eller fartøy kvitter seg med skadde eller ødelagte redskaper ved å kaste dem i sjøen, sier informasjonsleder Jan-Erik Indrestrand Norges Fiskarlag.
Han sier at fiskeredskap likevel kan forsvinne i havet som følge av uhell eller udyktighet fra fiskernes side.

– Uforutsette forhold kan man ikke noe for, men da skal det meldes fra. Skjer det med forsett, er det fy-fy. Vi har en sterk egeninteresse av at havet blir forvaltet på en god måte, siden den ressursen som vi definerer som evigvarende, altså fisken, er avhengig av dette, sier informasjonssjefen.

Fiskeridirektoratet har siden 1980 hatt ansvar for å ta seg av bortkommen fiskeredskap, og har på den tiden tatt opp over 17.000 garn. Fiskerne har plikt til å melde fra til Kystvaktsentralen eller Fiskeridirektoratet hvis de mister redskap på havet. Hvert år arrangeres det en femukers opprydning fra Sognefjorden i sør til Kirkenes i nord.

– Utfordringen er at fiskerne ikke er flinke nok til å melde fra om tapte redskaper, sier Indrestrand.

– Bør det skje en holdningsendring i fiskerinæringa?

– Den tror jeg allerede har inntruffet. Mitt inntrykk er at vi tidligere var mindre bevisst på at det vi putter inn kommer tilbake. Som organisasjon har vi også sett behovet for å finne ordninger, sier Indrestrand.

I 2008 ble Norsk Fiskeriretur dannet for å ta i mot kassert fiskeredskap. Det er et landsdekkende selskap som er gratis å benytte seg av.

– Dermed finnes det ingen unnskyldninger for å ikke ta med seg gamle fiskeredskaper til land og levere dem etter de kravene som Norsk Fiskeriretur stiller, sier Indrestrand.

– Hva sier dere til Sysselmannens invitasjon om å bli med på tokt og se forsøplingen med egne øyne?

– Jeg tar meg gjerne en tur til Svalbard med kameraet og vil rapportere tilbake til våre nettsider, medlemsbladet vårt og direkte til landsstyret. Norske fiskere har et ansvar for at våre redskaper ikke havner i sjøen, sier Indrestrand.

Se bildet større

Flyter over: Miljørådgiver Trond Espen Haug og sysselmannsførstebetjent Arild Lyssand er leie av å rydde opp etter fiskerinæringa. Nå etterlyser de en holdningsendring. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Én bjørn, fire mann: Fire personer måtte til for å lempe nota opp i to bigbager. Fra venstre: Sysselmannsførstebetjent Arild Lyssand, Rupert Krapp (NP), Geir Wing Gabrielsen (NP) og redningsmann Mari Mowe Martinsen. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!