Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kraftløft på energiverket

Prosjektleder Kjetil Dahl Knutsen rekker akkurat oppstarten av kjele 2 før han reiser på slutt. FOTO: Eirik Palm

Kraftløft på energiverket

2,8 kilometer med rør må byttes ut når energiverket får forlenget levetiden med 25 år.

Tekst:

Publisert:

– Det er den største renoveringen som har skjedd på Energiverket, sier Kjetil Dahl Knutsen og viser rundt inne på anlegget.

Panelveggene rundt brennkammeret er fjernet på den ene av de to ovnene. Inne på rista, hvor kullet brennes, er arbeidere opptatt med sveising, og omkring inne i anlegget er det generelt travelt.

89 millioner
19. august starter kjele 2 opp. Deretter begynner den samme jobben med kjele 1.

– Det er en lang og omfattende jobb hvor mange folk er involvert, sier Dahl Knutsen som er prosjektleder for renoveringen av det 33 år gamle kraftverket.

40 tonn stål og betong er fjernet og 52 gjestearbeidere var i full sving i forrige uke.
Kullkraftverket sørger for lys og varme i Longyearbyen, og er derfor en helt vital del av lokalsamfunnet. Men de siste årene har stansene blitt hyppigere, og etter hvert var det klart at kraftverket må renoveres. En tilstandsanalyse i 2012 avstedkom en lang liste over tiltak som måtte gjøres for at det skulle bli mulig å forlenge levetiden med 25 år. I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen sagt seg villig til å dekke to tredeler av kostnadene. Resten må Longyearbyen lokalstyre ta.

Totalt vil prosjektene som ble satt i gang etter tilstandsanalysen koste 89 millioner kroner.

Kritisk
– Det er klart det er et veldig stort løft, sier sektorsjef Marianne Aasen.

– Det var jo veldig kritisk, for til stadighet fikk vi lekkasjer på kjelen og måtte kjøre på diesel. Og når vi får lekkasje på den ene kjelen om vinteren og har den andre på service, er det særlig kritisk. Det har gjort at vi har vært veldig sårbare, sier Aasen, som særlig husker vinteren 2011, året før gjennomgangen som et år med mange stopper på grunn av lekkasjer. Allerede i fjor gjorde Longyearbyen lokalstyre flere tiltak for egne penger, før bevilgningene over statsbudsjettet.

– De store tiltakene som ikke blir gjort i år, blir tatt neste år. Deretter er vi inne i normale vedlikeholdsrutiner, sier Marianne Aasen.

Konsekvensen av tiltakene blir sikrere strøm- og varmeleveranse i Longyearbyen, og lavere forbruk av diesel. Anlegget skal etter ombyggingen være rustet til drift fram til Gruve 7 er tømt for kull.

Nedslitt
Et kullkraftverk fungerer på samme prinsipp som en dampmaskin, hvor vann varmes opp i en kjele og trykket fra dampen driver turbiner som i sin tur sørger for å produsere elektrisitet. Rundt ovnene går rørene med kjelevann som varmes opp og blir til damp som i sin tur driver to turbiner, før det kjøres gjennom varmevekslere for å utvinne fjernvarme.

Store deler av fyrkjelene skiftes ut. Gamle rør er byttet ut med nye. Til sammen er det montert inn 2,8 kilometer med rør, 1.400 meter til hver kjele, når jobben er gjort i desember. Gjennom disse rørene strømmer vannet som sørger for lys og varme over hele Longyearbyen.

Det er lett å se at anlegget har vært nedslitt. Innmaten i ovnen til kjele 1 er delvis istykkerbrent.

– Rista har blitt betydelig skadet gjennom årene, sier Kjetil Dahl Knutsen.

Rekker oppstarten
Samtidig begynner arbeidet med nytt renseanlegg å nærme seg slutten. Nitrogenoksider svovel og støv skal fjernes fra røyken, og fra årsskiftet blir kraftverket underlagt nye og strengere utslippskrav. Under stansen i kraftverket den siste tiden har renseaverket blitt integrert i kraftverket, og i september, noen uker etter at kjele 2 er oppe og går igjen, starter testkjøringen.

Dahl Knutsen begynte ved årsskiftet som prosjektleder, og kom da fra Svalsat. På fastlandet har han prosjektledererfaring i Kongsberg Maritime i Horten, og det er hit han skal tilbake når han i høst reiser på slutt.

– Jeg rekker akurat å få med meg oppstarten av den første kjelen, sier han.

Longyearbyen har hatt kullkraftverk siden 1920, og dagens kaftverk, som var klar i 1982, yter inntil 28 MW. Anlegget har en årsproduksjon på 108 GWh.

Nøkkelord

Se bildet større

Ovnen i kjele 1 bærer preg av mange års drift. Når kjele 2 er ferdig, starter renoveringen her. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Store dimensjoner: Inne i brennkammeret er blant annet rista byttet ut og det er lagt inn 1,4 kilometer med nye rør til kjelevannet. Snart skal panelveggene på. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!