Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kokk og klovn

 

Kokk og klovn

Kåre Johansen (45) sprer godt humør rundt seg, men er glad han ikke lenger må leve av å være midtpunkt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Jeg er glad i å lage mat, og jeg trivdes som guide. Men alt har en grense, sier Kåre Johansen fra Laksefjord i Finnmark.
I mars i fjor byttet han beite og begynte som tekniker ved Unis, etter å ha vært i turistbransjen i ni år.
– Man må være både kokk og klovn i guideyrket, og noen ganger kan det være slitsomt å være midtpunktet hele tiden. Det er mer behagelig å jobbe med forskere. Det er også veldig lærerikt, for de forteller gjerne om forskningen sin, sier Kåre.
Han har imidlertid erfart at forskere ikke alltid er like punktlige som turistene, og at det noen ganger kan dukke opp språkproblemer på hans nye arbeidsplass.
– Den største personlige utfordringen ved å bytte jobb var språket, for her går alt på engelsk, som jeg ikke er noen kløpper i. Men jeg bruker de glosene jeg kan, og når de ikke strekker til, har jeg armer og bein.
Kåre kom til Svalbard første gang i april 1997 for å besøke en kompis. Etter to dagers ferie ble han tilbudt guidejobb i Svalbard Safari. Kåre takket ja og tok seg noen uker fri fra jobben som ambulansesjåfør i Laksefjord. Siden ble det sesongjobbing som skuterguide hvert år, helt til han flyttet til Svalbard sammen med kona Torunn Winsnes for fire og et halvt år siden. Da ble han guide, mekaniker og kjøretøyansvarlig på heltid i Spitsbergen Travel.
Kåre er en av de som har opplevd cowboytida på Svalbard, der regler var fraværende og friheten stor.
– Da jeg kom hit på 90-tallet var turisme en ny næring, man hadde ikke drevet så lenge med organisert guiding. Men det skjedde en radikal endring etter den tragiske ulykken på Petermannbreen i 2001, der en mann omkom. Da ble det mer fokus på sikkerhet, hvor man skulle ferdes og hvilke retningslinjer man skulle følge, sier Kåre.
Han mener turistnæringen selv har vært flink til å gi guider opplæring og lage egne retningslinjer, noe han tror er nødvendig for at næringen skal overleve.
– Turistnæringen er blitt mer strømlinjeformet, med proffe og flinke folk.
Gjennom årene som guide har han opplevd veldig mange turister. Han har kjørt Longyearbyen-Barentsburg tur/retur flere ganger enn han har tall på, men han har også vært på flere langturer. Noen av dem har satt dypere spor enn andre.
– Jeg hadde en gang med meg fire rike fruer på en ukestur. Vi skulle overnatte tre netter på Polartun i Svea og en natt i telt. En av damene insisterte på å bruke pelskåpe, og det endte med at hun tok kåpa utenpå skuterdressen. På føttene hadde hun batterioppvarmede sko som så ut som to pudler, ler Kåre.
De fire fruene hadde krysset av på kartet hvor de ville slå opp teltet, og det viste seg å være midt i Storfjorden. Kåre advarte dem mot at de trolig ville bli mye plaget av isbjørn, men de stod på sitt. Tålmodig kjørte Kåre dit damene ville, og etter å ha møtt på to bjørner ga de seg, og teltet ble slått opp på Negribreen i stedet.
– Da vi skulle dra dagen etter, og alle jekkestropper var strammet, måtte jeg pakke opp igjen alle kassene fordi den ene fruen absolutt skulle ha tak i noe. Ut av en silketoalettmappe hentet hun en parfymeflaske, som hun bare måtte ha en dusj av før start. Da flirte jeg, sier Kåre.
Tidligere i høst beviste teknikeren at han er en mann som kan snu seg fort rundt. På én dags varsel gjorde han seg klar til å dra en måned til Antarktis, for å steppe inn for en mekaniker på Troll-stasjonen, som hadde skadet seg. Selv pass måtte ordnes i løpet av 24 timer, for det hadde ikke Kåre fra før.
– Det var noen timer med armer og bein, og jeg stod med kofferten ferdig pakket, da jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle dra likevel, sier Kåre.
Norsk Polarinstitutt hadde bestemt seg for å sende Jørn Dybdahl i stedet.
– Det hadde vært artig å få være med, men det var en riktig beslutning å sende en med erfaring fra området og forholdene. Forhåpentligvis går det flere tog, sier Kåre.
Han mener det er viktig å ikke ta seg selv høytidelig, uansett hvor man jobber.
– Hvis det ikke er en lett tone og humor på en arbeidsplass er det vanskelig å jobbe der. Humor er en nøkkel til å løse opp det meste.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!