Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Klare for å pumpe ned CO2

Optimister: Forskningen på reservoaret i Adventdalen viser gode resultater, og Unis CO2 Lab er klare for å pumpe CO2 ned i bakken. Her er daglig leder Ragnhild Rønneberg (t.v.), professorene Alvar Braathen og Snorre Olaussen, og Cathy Braathen i selskapet. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Klare for å pumpe ned CO2

Unis CO2 Lab har bestemt seg for å ta neste, viktige steg. De vil begynne å pumpe CO2 ned i bakken i Adventdalen.

Tekst:

Publisert:

Forskerne ved Unis har funnet et reservoar i Adventdalen hvor det er mulig å lagre CO2. De vet det er tett, og at taket over holder.

– Nå må vi finne ut én ting til, om vi får lov av myndighetene til å lagre CO2, sier geologiprofessor Alvar Braathen.

Forrige uke hadde Unis CO2 Lab et strategimøte hvor de gjorde opp status for forskningen så langt. Tirsdag hadde de møter med industri- og forskningspartnerne, som er positive til å ta steget videre og pumpe CO2 ned i bakken.

– Her kan man gjøre grunnleggende, revolusjonerende forskning. Vi bidrar med noe som er verdifullt for lokalsamfunnet, og i tillegg utvikler vi kunnskap og teknologi som kan eksporteres ut i verden. Det er et stort behov for pilotprosjekter innen CO2-lagring, sier daglig leder Ragnhild Rønneberg i Unis CO2 Lab.


Stort budsjett

Rønneberg forteller at lokale myndigheter vil motta en søknad i nær framtid. Selskapet vil lage en delplan for området ved den gamle nordlysstasjonen, for utvidet forskningsaktivitet med CO2-injeksjon.

– Nå er vi kommet dit at vi trenger å pumpe CO2 ned i bakken for å se at ting fungerer. Det trenger vi også for å opprettholde interesse hos partnerne våre. Om partnere ser at dette er spennende for dem, vil de også gå inn med penger, sier Rønneberg.

Forskningsprosjektene Unis nå vil i gang med, koster langt mer enn aktiviteten de siste årene.

– Vi snakker om et budsjett opp mot 100 millioner kroner, fordelt over to-tre år, sier Rønneberg.

Hun forteller at selskapet skal utarbeide et budsjett i løpet av juni, og presentere det for partnerskapet. Forskningsselskapet skal søke offentlige myndigheter om støtte, og ønsker å knytte seg opp mot EU-prosjekter og andre forskningsprosjekter i Norge. De ønsker også å knytte til seg flere partnere.


Usikker størrelse

Unis er nå sikre på at de har et tett reservoar, men ikke hvor mye CO2 det kan ta imot. Ifølge Rønneberg er det gjort et anslag på at det kan ta imot 1,2 millioner tonn flytende CO2, noe som tilsvarer minst 20 års fangst fra dagens energiverk.

Det er imidlertid noen usikkerhetsmomenter ved anslaget, og derfor anbefaler Unis et videre forskningsprosjekt for å redusere usikkerheten. De anbefaler å pumpe ned inntil 200.000 tonn CO2 over ti år.

– Om regjeringen går inn for å bygge energiverk med rensing i Longyearbyen, vil dere da være klare til å ta imot?

– Da må vi over på nye brønner, høyteknologiske olje- og gassindustribrønner. Og så er vi ikke helt sikre på hvor lenge reservoaret vil vare. For å si ja, må vi vite at vi kan lagre CO2 fra 20 til 30 år. Gi oss et par år med forskningslagring, så kan vi gi et mye klarere svar på det, sier Rønneberg.


Flere hull

Unis har boret åtte hull i Adventdalen, av dem går fire ned i reservoaret. I den videre forskningen må de bore flere hull som har større diameter enn dagens, og hvor det brukes en annen type metall som ikke ruster når det blir utsatt for CO2.

– Det vil gå noe tid til å designe og bore nye brønner, så vi legger opp til at vi trenger CO2 i løpet av de neste to årene, sier Rønneberg.

Hun forteller at det er flere måter de kan skaffe seg gassen på.

– Hadde det blitt bestemt at det skal bygges et nytt kraftverk med CO2-rensing, kunne vi ventet på det og fått CO2 derfra. En annen mulighet er å rense deler av utslippene fra dagens kraftverk. Eventuelt kan vi kjøre et spesialdieselanlegg som produserer og fanger CO2 ved brønnene, sier Rønneberg.

Hun peker også på et fjerde alternativ, nemlig å få fraktet opp gassen fra fastlandet, men det ønsker ikke selskapet, fordi de mener at transporten gjør det miljømessig uakseptabelt.


Gass i flere former

Professor Alvar Braathen forteller at de har tenkt å gjøre ulike typer eksperimenter med CO2. De vil forsøke å pumpe ned CO2 i gassform og i en såkalt superkritisk fase, det vil si flytende i en tilstand midt mellom vann og gass.

– CO2 i superkritisk fase er like tett som vann og flyter like godt som gass, forklarer Braathen.

Dersom Unis-forskerne velger å fange CO2 lokalt, må gassen trykksettes for å gjøres flytende.

– Det er ingen stor operasjon, og teknologisk høyst overkommelig, sier Braathen.

Han forteller at de skal holde en eller to av de eksisterende brønnene i Adventdalen åpne til neste sommer. Om de ikke får CO2 til da, vil de pumpe ned luft, for å se hvordan den oppfører seg.

– Så håper vi å ha CO2 på plass ikke lenge etter det, sier han.


– Ikke farlig

– Hvordan vurderes sikkerheten i å lagre CO2 i grunnen i Adventdalen?

– Det er få sikkerhetsproblemer med CO2-lagring. Men dette er også et juridisk spørsmål. Det er derfor vi må søke om tillatelse nå, sier Braathen.

Han legger til at den konsentrerte utslippsgassen ikke er farlig i seg selv, men at det finnes risikoaspekter. Det ene er at gassen pumpes ned under høyt trykk, noe som setter krav til sikkerhet på arbeidsplassen. Det andre er at CO2 kan lekke opp fra undergrunnen.

– Men vi er sikre på at taket over reservoaret vårt er potte tett, sier Braathen.

Nøkkelord

Faktaboks

CO2-prosjektet

I 2006 lanserte daværende Unis-direktør Gunnar Sand visjonen om et CO2-fritt Svalbard, med blant annet rensing av utslippene fra kullkraftverket i Longyearbyen og lagring av CO2 i Adventdalen.

Unis ønsker å gjøre Longyearbyen til en testarena for hele CO2-kjeden: fra rensing av kullkraftverket og transport av CO2, til lagring i Adventdalen. Unis har kompetanse innenfor lagring, mens fangst og transport må løses/utvikles av andre.

Siden 2007 er det boret åtte brønner. Fire går ned i reservoaret som ligger på mellom 670 og 970 meters dyp.

Reservoaret er blitt testet og utforsket ved å pumpe ned væske med sporingsstoffer.

I januar i fjor ble Unis CO2 Lab skilt ut fra Unis som eget selskap. Det har flere partnere både i industrien og i forskningsmiljøet.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!