Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kirkeklokker, kull og klima

Det handler om å vise solidaritet, sier sogneprest Leif Magne Helgesen om klimagodtjenesten hvor menigheten også skal be for Store Norske. FOTO: Eirik Palm

Kirkeklokker, kull og klima

Sognepresten på Svalbard ønsker at politikerne skal se til Svalbardmiljøvernloven når de skal tillate oljeleting nord i Barentshavet. Samtidig innkaller han til bønn for Store Norske.

– Vi vil ikke bare si halleluja og feire oss selv, fastslår sogneprest på Svalbard, Leif Magne Helgesen.

Klimasaken er viktig for verdens nordligste kirkeleder, og 50-årsjubileet til kirka i 2008 var en god anledning til å ta fatt på et langsiktig arbeid.


Isen smelter
– Vi er en kirke der isen smelter, men hvor vi også retter et fokus på de globale endringene med klimarettferdighet som et grunnleggende begrep, sier han.

Søndag innkaller han menigheten på Svalbard til klimagudstjeneste. Kirkerommet er byttet ut med en av de gamle taubanebukkene fra gruvevirksomhet i gammel tid. Anledningen er den internasjonale kampanjen Klimapilgrim 2015, som arrangeres i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Paris senere i år.

– Hovedbudskapet er å kreve at norske politikere må ta ansvar for å begrense klimaendringene. Vi lever i den rike delen av verden som har bidratt mest til å skape de negative klimaendringene, men de fattige i verden rammes hardest. Derfor vil også vi i Svalbard Kirke sette et fokus på klimarettferdighet, og utfordrer Norge til å bidra mer penger til klimatiltak i fattige land og satse mer på rensing og mindre forbruk, sier Helgesen.

Føre var

Sognepresten har markert seg i klimasaken, og var en av forfatterne av boka «Isen smelter - Etikk i Arktis», som kom ut tidligere i år. De siste dagene har han hatt besøk av offshoreprestene og ledelsen i Sjømannskirka, og sammen arrangerte de seminaret «Etiske refleksjoner rundt olje og gassutvinning i Arktis».

– Kirken engasjerer seg, og som kirke skal vi være med og si i fra når liv er truet. Samtidig skal vi også stille spørsmål og skape undring og dialog, og ikke alltid komme med svarene.

– Hva tenker du om oljeutvinning utenfor Lofoten og nord mot Svalbard?

– Når det gjelder selve arnestedet for fisk er vi klare. I Barentshavet er det heller ikke fritt fram, men det er større muligheter. Svalbardmiljøloven er verden strengeste miljøvernlov, og vi trenger også en føre-varavtale utenfor de 12 millene.

– Hva med iskanten? Er det bare å flytte etter?

– Dette blir jo politiske spørsmål, men det er viktig at vi ikke bare flytter på en grense, men også følger opp med lover og ivareta våre etterkommeres interesse. Da handler det ikke om en iskant, men om liv som er truet, sier Leif Magne Helgesen.

Iskanten, grensa hvor det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for at det vil være is, dannet den absolutte nordgrensen da forvaltningsplanen for Barentshavet ble laget på begynnelsen av 2000-tallet. Siden har denne grensa flyttet seg, noe som har sammenheng med høyere temperatur i luft og hav. Debatten om olje i nord skjøt fart igjen da regjeringen ville flytte den tillatte grensen for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet lenger nord. Bjørnøya er en del av Svalbard, og Helgesen varsler altså at Norge har et moralsk ansvar for et enda strengere regime.


Bønn for kull
Begrepet klimaflyktning er nytt, og fantes ikke som begrep da Helgesen drev med humanitært arbeid tidlig på 2000-tallet. I dag er det en del av dagligtalen. Han varmer opp til klimagudstjenesten med å slå fast at landene som forbruker mest og har høyest utslipp må ta ansvar. De fattige er de mest sårbare overfor menneskeskapte endringer i klimaet.

De siste toppmøtene har ikke endt med nye avtaler, men sognepresten har et godt håp for
Paris i desember. Det å få til en internasjonal avtale, det er som en stor oljetanker, det tar tid å få den til å endre kurs, fastslår han.

– Vi som er her oppe har en helt spesiell mulighet. Svalbard kirke er verdens nordligste, og om som verdens nordligste religiøse leder har jeg et ansvar for å si i fra når liv er truet.

Samtidig inviterer han til bønn for kriserammede Store Norske. Kullselskapet måtte før jul si opp om lag 100 ansatte og har fått tilført en halv milliard i krisekapital fra regjeringen. Det neste halvannet året skal selskapet drive for halv maskin og 2016 blir det avklart om det blir gjenåpning av Lunckefjellgruva. Hvis ikke, kan det komme flere oppsigelser.


– Mange rammet
Administrerende direktør Wenche Ravlo i Store Norske skriver i en kronikk i Svalbardposten i dag at selskapet har som ambisjon å levere foredlet kull til nye
kunder allerede neste år.

– Store Norskes mål er fortsatt kulldrift i Lunckefjell også etter 2016, forutsatt at våre egne kostnader og markedsforholdene gjør dette mulig, skriver hun.

– Store Norske er en grunnpilar som har vansker, og endringer finne sted, sier Helgesen.
– Personlig er jeg ikke negativ til Store Norske og gruvedrift, og jeg tror den store utfordringen vil være olje og gass utenfor Svalbard. Det vil ha større konsekvenser enn litt kullstøv i fjellsiden. Men kull på verdensplan er en utfordring. Vi må utvikle ny renseteknologi og gå over til gass som har mindre utslipp.

– Men du vil be for Store Norske?

– Ja. Store Norske er viktig for folk og vår tilstedeværelse. Vi ser at enkeltpersoner og familier er rammet, og det gjør noe med oss som lokalsamfunn. Det handler om å vise solidaritet.

– Men kan ikke dette oppfattes som hyklersk?

– For all del. Kull har en økonomisk og klimamessig ende. Det ser vi nå, men om det tar fem eller 20 år å avslutte, vet vi ikke, sier Helgesen og passer på å påpeke at han mener det er en feilvurdering av regjeringen å ikke ville satse på rensning med deponering av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen.

– Hadde vi klart det hadde vi gitt en gave til verden, sier han.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!