Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Karin og ministeren

 

Karin og ministeren

Det er noe mellom justisminister Knut Storberget og Karin Mella. De to møttes for aller første gang i januar i fjor, og det var da det skjedde.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Da æ så fyren ute på flyplassen i fjor, så ansiktet hans, så tænkte æ at han har noe godt over sæ. Æ e litt skummel, skjønner du, og æ så at han var ydmyk. Og det var da at æ sa det: «Vi har tru på dæ».

Det var i januar i fjor at Storberget, som hadde gjort seg mektig upopulær som svalbardminister etter at Stoltenberg-regjeringen uten forvarsel økte skatten med fire prosent. Noe som resulterte i at Storberget tok turen nordover for å roe gemyttene, kan hende, eller kort og godt for å forklare økningen.

Folk troppet kvinnesterke opp på flyplassen med fakler, hodelykter og plakater. Og fremst i skokken sto Karin Mella. Ble det tumulter da ministeren ankom? Nei, og det ikke minst fordi Karin åpnet kjeften først og utbasunerte «vi har tru på dæ». Noen ble selvsagt forbanna, og kjeftet og smelte litt – etterpå. Det var tross alt en protestdemonstrasjon.

Overraskelsen var aller størst hos Storberget. Her har han iført seg polarstasen sin og begitt seg nordover, og venter kjeft og upolert språkbruk. Og så tar Karin innersvingen på hele opplegget.
– Det var der og da slaget sto. Hun så meg dypt inn i øynene og sa «deg har jeg tro på». Jaha, hvis det er den holdningen som rår så skal vi få dette til, sa Knut Storberget under sin 1. mai-tale på Huset. Og Karin Mella var til stede.
– Æ sa det te han etterpå: «Tusen takk for at du nevnte mæ». Og da sa han: Det var jo du, ja, da må æ få gi deg en klem. Og så sa han at æ måtte bare komme og banke på døra hans når æ kommer til Oslo. Og no skal æ te Oslo på onsdag og da kommer æ te å gjøre det. Det e´ jo knallartig.

Karin Mella prater fort, til dels veldig fort, og ler særdeles hjertelig. Er det halloi noe sted behøver du ikke lure på om Karin er der, du hører henne lang vei.
– Kor gammel? Æ e´ 55, men æ bruker å si 52-modell. Æ e´ gammel, hehe, men æ føle mæ som 16, før æ e´ so tollat. Mor mi bruker å si: Du e akkurat som faren din, du blir aldri voksen.
Karin er akkurat forfremmet fra personalsjef til butikksjef på Svalbardbutikken. Hun elsker jobben sin, og lar aldri en anledning gå fra seg til å skryte av arbeidsplassen – og at det er folk fra 12 nasjoner ansatt i butikken.

Hun innrømmer at det kan gå litt fort av og til, og at hun nok kan være litt av en bulldoser. Men skal ting bli gjort må noen gyve løs.
– Altså, æ e´ vokst opp i utkanten av Alta. Vi var elleve søsken, sju jenter og fire gutta og æ e´ vant til å jobbe og å ta ansvar. Dørene hjemme hos oss sto alltid åpne, for alle som kom forbi. Den åpenheten har betydd mye for mæ senere i livet.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!