Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kan ha funnet nye spor etter mystisk dødsekspedisjon

Deltakere på årets Svalbardcruise fant ved en tilfedighet en gammel vott på Kvitøya (innsirklet). Den kan stamme fra den skjebnesvangre og gåtefulle Andrée-ekspedisjonen i 1897. FOTO: Kari Schrøder Hanssen

Snublet over mulig sensasjon:

Kan ha funnet nye spor etter mystisk dødsekspedisjon

Oppdaget av cruisepassasjerer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.09.2015 kl 18:06

Funnet ble gjort ved en tilfeldighet på Andréetangen på Kvitøya, akkurat ved stedet hvor Andrée-ekspedisjonen mot Nordpolen møtte sitt endelikt under gåtefulle omstendigheter vinteren 1897.

– Den ligger ved leirplassen. Det er ikke bekreftet at den stammer fra Andrées ferd, men den ser gammel ut, sier Snorre Haukalid, rådgiver for kulturminneforvaltning og arkeologi ved Sysselmannen.

Ligger igjen

Votten, som er strikket i et tynt ullstoff, er beskyttet av kulturminnelovgivningen og cruisepassasjerene etterlot den urørt på stedet. Sysselmannen planlegger nå å hente plagget neste sommer, slik at det kan granskes nærmere.

– Vi er der på tokt hver år, men det er ofte mye snø som dekker bakken. Om vi ikke får den inn i 2016, prøver vi igjen i 2017, sier Haukalid.

Det var trolig den varme sommeren og mye snøsmelting på Kvitøya som gjorde at votten først ble funnet nå, ifølge Tora Hultgreen, museumsdirektør på Svalbard museum og deltaker på cruiset som gjorde funnet.

Votten lå i en grop, bare noen titalls meter fra stedet hvor ekspedisjonsleder Salomon August Andrée og ingeniør Knut Frænkel ble funnet døde, etter å ha havarert ballongen og brukt mer enn to måneder på å kjempe seg over isen til fast grunn.

– Ifølge tegningene fra de som først fant levningene etter ekspedisjonen, lå det en veltet slede akkurat der vi oppdaget votten. Den var full av ulike gjenstander, som gevær, ammunisjon, våpen og klær, sier Hultgreen.

"Det er lansert hele 14 ulike dødsårsaksteorier, om alt fra selvmord og forfrysninger, til isbjørnangrep og blyforgiftning"

Dødsgåten

Dersom den er en hittil ukjent rest fra ekspedisjonen for 118 år siden, har hun et håp om at den kan bidra til å løse ett av de største ekspedisjonsmysteriene i historien: Hva skjedde med de tre mennene etter at de kom på Kvitøya? Hva døde de av?

– Det er lansert hele 14 ulike dødsårsaksteorier, om alt fra selvmord og forfrysninger, til isbjørnangrep og blyforgiftning, sier hun.

– Kanskje det er noen spor i votten som tar oss skritt videre i spørsmålet? Kanskje det er noen blodspor? Kanskje vi kan finne ut hvem sin vott det var, ved hjelp av DNA-analyser? Det er blitt funnet negler i votter før, sier hun.

Datidas månelanding

Ekspedisjonen var dømt fra første stund.

Ett år forsinket, tok den svenske eventyreren Andrée, ingeniør Frænkel og fotograf Nils Strindberg 11. juli 1897 av fra Virgohamna på Nordvestspitsbergen med hydrogenballongen «Örnen». Målet var Nordpolen.

– Dette var datidas månelandingsforsøk, med store sponsorer som Alfred Nobel og svenskekongen. De vakte oppsikt verden over, sier Hultgreen.

11. juli kom endelig den sørlige vinden som ekspedisjonen trengte. De kastet loss og nesten umiddelbart begynte alt rakne.

– Etter bare noen hundre meter var det en styreanordning som løsnet og falt ned på isen. Ballongen fortsatte, men de kom aldri tilbake, sier Hultgreen.

"De pakket for eksempel smokinger, gallahansker og et pengeskrin med rubler og dollar"

Tilfeldighetene

Først 33 år senere ble levningene funnet på Kvitøya av Bratvaag-ekspedisjonen, som – ledet an av Gunnar Horn fra Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser – var ute på vitenskapelig oppdrag.

Dagbøkene skildret noen dramatiske måneder.

– Etter tre dager krasjlandet ballongen på isen på 82 grader nord, sier Hultgreen.

Ekspedisjonen hadde lagt ut nøddepoter på både Sjuøyane, nord for Svalbard, og Kapp Flora på Frans Josefs land, hvor Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen hadde vært året før.

Men isen og strømmen førte dem i feil retning. Utstyret var tungt å dra på. De hadde dårlige klær og våpen. Ingen ski.

– De var uforberedte, og hadde i stedet med seg alt mulig annet rart. De pakket for eksempel smokinger, gallahansker og et pengeskrin med rubler og dollar. Om ballongen havnet i Amerika, var de sikre på at de ville bli invitert til presidenten. Og endte de i Russland, var de sikre på at de ville møte tsaren, sier Hultgreen.

Men virkeligheten på isen ble en helt annen enn sjampanje i Det hvite hus. Hver dag ble en kamp for tilværelsen. En plan om å overvintre på isen gikk – bokstavelig talt – i oppløsning da flaket smuldret opp.

Døden på Kvitøya

Etter 75 dager når de endelig fast grunn på Kvitøya 5. oktober.

Lite er kjent om det som skjer videre, annet enn at det gikk fryktelig galt.

– Dagbøkene til Andrée og Frænkel slutter 7. oktober, mens Strindberg har en liten tekst ti dager etter. Han skriver at det er snøstorm, sier Hultgreen.

Strindberg var den første til å dø, og den eneste av de tre som fikk en grav.

– Vi vet han døde først, fordi dagboka hans ble funnet blant Frænkels saker. Medaljongen han bar rundt halsen, som inneholdt en hårlokk og bilde av kjæresten, ble funnet i Andrées lomme, sier Hultgreen.

Ingen vet hvem som var det neste dødsofferet, eller hva som tok dem av dage.

Dagbøkene er ufullstendige, og isbjørner har herjet med likene som senere ble kremert. Det er derfor ikke mulig å granske levningene med moderne metoder.

Hultgreen tror vi aldri får et helt klart svar på hva som egentlig skjedde.

– Nei, jeg tviler på det, og det gjør historien ekstra fascinerende. Jeg tror forklaringen er sammensatt og har mange komponenter, sier hun.

Se bildet større

Votten er gammel og laget av et tynt ullmateriale. FOTO: Ellen Bjørbak

Se bildet større

Ballongen ble tynget ned av isdannelse og gikk ned etter bare tre dagers ferd mot Nordpolen. FOTO: Nils Strindberg

Se bildet større

Ekspedisjonen ble ledet av svenske Salomon August Andrée. FOTO: Gösta Florman / CC

Se bildet større

Ekspedisjonen startet på Virgohamna på nordvestspitsbergen, men endte på Kvitøya i helt i øst. FOTO: Norsk Polarinstitutt

Tidslinjen

11. juli 1897: Salomon August Andrée, Nils Strindberg og Knut Frænkel tar av fra Virgohamna på Svalbard med ballongen «Örnen».

14. juli 1897: Ballongen strander på isen på 82 grader nord.

22. juli 1897: De starter ferden over isen mot Kapp Flora på Frans Josefs land, hvor de har et nøddepot.

4. august 1897: Ekspedisjonen gir opp håpet om å nå depotet. De legger kursen om til Sjuøyane, like nord for Nordaustlandet, hvor det også er satt ut et nøddepot.

Midten av september 1897: Ekspedisjonen gir opp håpet om Sjuøyane. De er utslitte og dårlige, og bestemmer seg for å overvintre på drivisen. Det skjer ikke.

5. oktober 1897: Alle tre redder seg i land på Kvitøya.

17. oktober 1897: Det siste livstegnet i form av en almanakkoppføring.

5-6. august 1930: Bratvaag-ekspedisjonen ankommer Kvitøya og finner restene av de tre forulykkede mennene.

Kilder: Polarhistorie.no, Svalbardpostens arkiv

Siste nytt i Nyheter

Vil utrede strømkabel

I dag var det åpen høring om Svalbardmeldingen i Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget.

Høring på Stortinget

Svalbardsamfunnet gir Stortinget tilbakemeldinger på Svalbardmeldingen.

Får syv millioner

En uke før statsbudsjettet legges fram den 6. oktober kommer justis og beredskapsminister Anders Anundsen med en hyggelig lekkasje.

Svalbard i grønt selskap

Svalbard er nominert på listen «Top 100 Green Destinations», en samling av de 100 beste, grønne destinasjonene i verden.

Fjerner taggingen

Sporene etter vandalen fikk stå i to måneder.

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!