Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Jeg skal ikke flytte til fastlandet, jeg skal bli flyttet

Bjørn Henningsen (79) ser ingen grunn til å flytte fra Longyearbyen. Her flytter han sjakkbrikker med ikke ukjente Viswanathan Anand i 2011. FOTO: Sveinung Lystrup Thesen

– Jeg skal ikke flytte til fastlandet, jeg skal bli flyttet

79 år gamle Bjørn Henningsen er en av flere som ikke bryr seg nevneverdig om at Longyearbyen ikke er et livlsøpssamfunn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.07.2014 kl 09:01

I forrige utgave av Svalbardposten advarte lokalstyreleder Christin Kristoffersen folk mot å gjøre Svalbard til sin eneste hjemplass. For selv om man trives godt i Arktis er det et ubønnhørlig faktum at alle må reise ned en gang. Da kan det være vanskelig for mange hvis de ikke har pleid forbindelsene sine på fastlandet.

Lokalstyrelederen mener også at eldreomsorg, slik vi kjenner det fra fastlandet, er uaktuelt å få til på Svalbard. Det kan i verste fall få uønskede og dramatiske bivirkninger for samfunnet, i form av langt høyere skatt som igjen vil gjøre Svalbard til et mindre attraktivt sted å være. Svalbardpostens uformelle spørreundersøkelse viser at de aller fleste mener eldreomsorg ikke bør prioriteres.

Langt fra alle er enige i dette. Svalbardposten har snakket med fem veteraner med over 40 år på øygruppen, og deres meninger om saken er forskjellige. Noen har planer om å reise ned, mens andre ikke vil ned før de skal til kremering.

Bjørn Henningsen

Alder: 79 år.

På Svalbard siden: 1964

Hjemkommune: Kjøllefjord i Finnmark

– Når skal du flytte til fastlandet igjen?

– Jeg har ikke tenkt å flytte, jeg har tenkt å bli flyttet. Når jeg ikke greier meg selv lenger, kan jeg vel alltids betale noen til å mate meg. Men jeg må vel flyttes når jeg skal ned til kremering. Før den tid har jeg ikke tenkt å flytte ned.

– Hvorfor vil du bo på Svalbard?

– Til de som stiller meg det spørsmålet pleier jeg å svare at jeg liker å bo sentralt. Vi har lett for å komme oss dit vi vil på kort tid, og vi har et ungdommelig samfunn med mange forskjellige nasjonaliteter. Det er liv her. Jeg har vært på hjemplassen min for å treffe mine gamle kompiser, men da måtte jeg passe på åpningstidene på aldershjemmet, og ellers var det stilt. Jeg trives med omgivelsene i Longyearbyen, og med folket som er her.

– Tenker du på at du en dag blir nødt til å reise ned?

– Kona mi og jeg tenkte en gang i tiden at vi skulle reise hit til Svalbard og prøve å være her i et år. Så sluttet vi å tenke etter hvert, og nå er vi her. I tillegg har vi familie her. Jeg tenker ikke mye på at jeg en gang må ned.

Rebekka

Nordtømme

Alder: 67 år

På Svalbard siden: 1970

Hjemkommune: Bømlo i Hordaland

– Når skal du flytte til fastlandet igjen?

– Jeg har ikke gjort noen tanker om å flytte ned til fastlandet. Hvis jeg skulle flytte ned til fastlandet, måtte det vel bli til hjemkommunen til mannen min som er Ballangen. Der kjenner jeg ikke en kjeft. Jeg vil bo i Longyearbyen livet ut, og aller helst vil jeg bli begravet i Longyearbyen.

– Hvorfor vil du bo på Svalbard?

– Jeg trives godt der. Mannen min og jeg har levd mesteparten av livene våre der, og bygd oss eget hus. Vi er glad i turer, hytteliv og å bevege oss rundt på skuter når det er sesong. Vi har fått våre barn der, og to av dem bor fortsatt i Longyearbyen. Ungene støtter opp om at vi ønsker å bo i Longyearbyen

– Tenker du på at du en dag blir nødt til å reise ned?

– Nei, det tenker jeg veldig lite på. Jeg tror at det går an å få en god alderdom i Longyearbyen. Hvis man blir skrøpelig, går det an å ordne seg privat. Sånn sett er jeg uenig med Christin Kristoffersen som mener det er så viktig å pleie kontakter på fastlandet.

Stig Onarheim

Alder: 47 år

På Svalbard siden: 1967 (med flere lengre og kortere avbrekk)

Hjemkommune: Oslo

– Når skal du flytte til fastlandet igjen?

– Jeg tar ett år av gangen, og har ikke bestemt meg for annet enn at jeg en dag skal flytte ned. Etter at jeg er ferdig i yrkeslivet, tror jeg nok at jeg kommer til å sysle litt med hytta på Vindodden en del.

– Hvorfor vil du bo på Svalbard?

– Når man er født her, slik jeg er, får man ei sterk tilknytning til stedet. Jeg gikk i barnehage, på skolen og vokste opp her. Vennene er til en viss grad her også fremdeles. I tillegg er jeg veldig glad i livsstilen her oppe, med omfattende bruk av naturen til rekreasjon.

– Tenker du på at du en dag blir nødt til å flytte ned?

– Ja, og det kommer jeg til å gjøre også. Jeg skal ikke være her så lenge at jeg blir flyfrakt til hjemkommunen. Som mange andre i min situasjon har jeg lite kontaktnett nede, og det er en bøyg. Men det får bli som det blir. Jeg har to barn og foreldre som bor på vestlandet, så det er ikke snakk om noen storfamilie. Men jeg er ganske objektiv på dette, for samfunnet i Longyearbyen er ikke bygd for å takle eldreomsorg.

Trond Johansen

Alder: 61 år

På Svalbard siden: 1971

Hjemkommune: Søgne i Vest-Agder

– Når skal du flytte til fastlandet igjen?

– Jeg har tenkt å fortsette å bo på Svalbard, også etter at jeg blir pensjonist. Etter 43 år på Svalbard har jeg ingen omgangskrets på fastlandet, utover familien.

– Hvorfor vil du bo på Svalbard?

– Jeg synes det er flott å bo i Longyearbyen. Kommunikasjonsmessig er det et ganske sentralt sted, og herfra kan jeg reise hvor jeg vil, og komme tilbake. Det er for eksempel enkelt å ta seg en sydentur.

– Tenker du på at du en dag blir nødt til å reise ned?

– Ikke mye. Den dagen jeg ikke kan ta vare på meg selv i Longyearbyen havner jeg nok på et aldershjem. Jeg kommer opprinnelig fra Mosjøen i Nordland, men har skiftet hjemkommune til Søgne. Der kommer jeg nært barn og barnebarn i Mandal.

Johan Sletten

Alder: 71 år

På Svalbard siden: 1966

Hjemkommune: Sørreisa i Troms

– Når skal du flytte til fastlandet igjen?

– Jeg vet jo at jeg en dag blir nødt til å flytte ned igjen. Kona mi Reidun, som kom opp første gang i 1966, og jeg har besluttet at vi skal være her så lenge vi klarer oss på en grei måte, og finner det fortsatt givende å være på Svalbard. Når det nærmer seg, vil jeg avvikle firmaet jeg har her, og flytte gradvis tilbake til Sørreisa hvor vi har både hus, bil, bobil og ikke minst familie.

– Hvorfor vil dere bo på Svalbard?

– Vi har trivdes her i alle år. Opprinnelig skulle vi være her en sesong for å spare til hus og bil, men så ble det en veldig mye lengre affære. Det er en hovedgrunn til at vi liker oss her, og det er tur og natur. Friluftsliv har vært en sto del av vår tilværelse her oppe i alle år, og er det fortsatt. Selve Longyearbyen har forandret seg så mye at jeg pleier å si at det bare er fjellene som er igjen av det som var.

– Tenker du på at du en dag blir nødt til å flytte ned?

– Nei, jeg tenker ikke på det. Så lenge jeg står opp om morgenen og klarer å ta på meg sokkene, er jeg fornøyd.


LES OGSÅ: Vil bo på Svalbard så lenge som mulig

LES OGSÅ: - Bedre omsorg å si nei

Nøkkelord

Se bildet større

Rebekka Nordtømme (67) vil bo i Longyearbyen livet ut. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Se bildet større

Stig Onarheim flytter, når den tid kommer. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Trond Johansen skal bo i Longyearbyen også når han blir pensjonist. Han trives, og mener det er sentralt. FOTO: Privat

Se bildet større

Johan Sletten har et vidt nettverk på fastlandet, og skal flytte når han og kona ikke lenger har utbytte av å bo på Svalbard. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!