Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Jeg kan ikke legge skjul på at bjørneangrepet har satt spor

Med 50 kilo båt, 60 kilo oppakning og ingen andre enn seg selv å arbeide med, krever turen god fysisk form. Tommy Sjöö Frantzen legger inn hyppige økter på romaskina som del av forberedelsene til sommerens solotur. FOTO: Geir Barstein

– Jeg kan ikke legge skjul på at bjørneangrepet har satt spor

Tommy Sjöö Frantzen (57) skal ro samme tur som de som døde i Svenskhuset – alene.

Tekst:

Publisert:

De døde av «dovenskap og uforstand», konkluderte nekrologen i Tromsø Stiftstidende i juli 1873.

17 fangstfolk var blitt funnet døde i Svenskhuset ved Kapp Thordsen, et steinkast over Isfjorden og nord for det som i dag er Longyearbyen.

Huset var et av de beste og mest velutstyrte på Svalbard, med rikelige mengder mat. Mennene var unge og friske – de fleste i 20-åra. Hva var det som egentlig skjedde?

Se bildet større

I likhet med fangstmennenes ferd i 1872, starter roturen på Velkomstpynten på Nord-Spitsbergen. Den fortsetter ned gjennom Forlandssundet, inn i Isfjorden og østover til Svenskhuset. Tommy Sjöö Frantzen regner med bruke 12 dager med overnattinger i telt og hytter underveis. FOTO: Norsk Polarinstitutt

– Det er helt forferdelig, det som fant sted der, sier Tommy Sjöö Frantzen, svalbardentusiast og turveteran.

Inspirert av den gruoppvekkende historien, som i over 100 år har vært omsluttet av mysterier og kontroverser, skal han alene i sommer legge ut i fotsporene til de 17 døde, og ro den samme turen som dem, høsten 1872.

127 mennesker ble da sperret inn i isen nord på Spitsbergen, men det var ikke nok mat til alle.

En gruppe norske fangstfolk ofrer seg og drar ut fra Velkomstpynten i to robter med kurs mot «redningen»: Det svenskfabrikerte huset som ble satt opp i forbindelse med gruvevirksomhet noen år tidligere.

I juli drar Sjöö Frantzen ut fra samme sted – alene.

Cast away

– Et ekspedisjonsskip kaster meg av på Reinsdyrflya, også begynner jeg å ro derfra. Det er rundt 350 kilometer ned til Svenskhuset. Jeg regner med å bruke tolv døgn, dersom været er bra hver dag. Men det tror jeg neppe det blir, sier han.

– Ruta blir den samme som disse 17 fangstfolka rodde. De var imidlertid ute senere på året og måtte derfor dra båten over is. Det slipper heldigvis jeg, legger han til.

Han beskriver båten han skal bruke som en krysning mellom en kajakk og en tradisjonell robåt. Utformingen og den lave vekten gjør den ideell for å soloturer og vanskelige strandforhold med en del sjø.

– Denne er lettere å komme seg tilbake i enn en kajakk, dersom du velter i vannet. Om du blir drivende rundt alene så er du ferdig; derfor er jeg også sikret med et tau. Den veier rundt 50 kilo og er grei å få opp på stranda. Jeg må ha den innafor snubleblussene om natta, så ikke bjørnen slår den i stykker, sier han.

Bjørnebekymringer

Grunnet bjørnefaren ønsker han å begrense antallet netter i telt på stranda, hvor en og annen sulten sommerbjørn fort kan komme patruljerende på jakt etter mat.

– Det er vanskelig å ha bjørnevakt når du er alene. Jeg må stole på snubleblussene, og satse på å sove så ofte jeg kan i gamle hytter. Det er heldigvis en del av dem på denne strekninga, sier Sjöö Frantzen.

Se bildet større

17 mennesker døde under mystiske omstendigheter i Svenskhuset vinteren 1872/1873. Først i moderne tid regner mange dødsårsaken for å være endelig avgjort. FOTO: Christian Nicolai Bjørke (arkiv)

Han har selv opplevd bjørnefaren ukomfortabelt tett på.

I påska 2013 fikk Tommy og kona Ulrika Sjöö Frantzen 300 kilo aggressiv isbjørn inn gjennom hyttevinduet i Hyttevika på Sør-Spitsbergen. Det var bjørnen eller dem. Han måtte skyte den i selvforsvar med revolver på kloss hold.

– Jeg kan ikke legge skjul på den hendelsen har satt sine spor i meg. I tillegg til vær og vind, er bjørnefaren det jeg tar mest på alvor, sier han.

For de 17 norske fangstfolka ble «redningen» i Svenskhuset starten på undergangen. En etter en ble de syke og døde i bygget.

– I aften døde atter en av våre kamerater, som Herren hjemkalte fra dette elendige lidelsesfulle sted. Hans navn var Johan Johannesen Ørnes av Balsfjorden, skrev en av dem 28. februar.

I juni, da folk kom til stedet, var alle omkommet.

Utskjelte helter

Dovenskapen fikk skylda, og det ble i datidens medier hevdet at de bare lå og latet seg.

«Disse mennesker lagde sig ned for å dø, mens det var alle betingelser tilstede for at Leve», fortsatt nekrologen i Tromsø Stiftstidende, ifølge boka «Tragedien i Svenskhuset» (2012).

– Oppfatningen var at dersom en var doven, ble en et lett bytte for skjørbuken, skriver forfatterne Kjell Kjær, som er historiker, og avdelingsoverlege i Ulf Aasebø.

Etter flere år med forskning og undersøkelser, konkluderer de med at skjørbukforklaringen er feil.

Mennene døde av blyforgiftning fra loddekanten i hermetikkboksene som lå lagret i huset.

– De rodde 350 kilometer i dårlig vær, og det var ikke i et forsøk på å redde sine egne liv. De rodde for at det skulle være nok mat igjen de over hundre menneskene som var igjen i nord. De ofret seg for at andre skulle overleve, skriver forfatterne.

Tommy Sjöö Frantzen tror det blir en spesiell opplevelse å ankomme hytta hvor de ga sine liv. Det skulle ta 140 år før de fikk en ordentlig anerkjennelse og oppreisning for dåden.

– Jeg skal avslutte turen med en overnatting i Svenskhuset. Og det kan jo bli litt spennende, å se om det er ro der. Det er jo dem som påstår at det ikke er det, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!