Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Jeg hylte av redsel da jeg falt i bresprekken

Slik så det ut lenge for de som gikk bak D'Hooge. Da han forsvant, kastet de seg ned, og satte skiene på tvers, for å holde igjen. Da bildet ble tatt hadde følget fått kontroll på situasjonen, og var i prosessen med å planlegge hvordan de skulle få turguiden opp av bresprekken. FOTO: Timothy Galle

– Jeg hylte av redsel da jeg falt i bresprekken

Den erfarne guiden Brent D'Hooge trengte et minutt på å få tilbake fatningen da han plutselig hang seks meter nede i en bresprekk ved Conwayjøkulen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.04.2014 kl 08:06

– Fram til jeg fikk kontakt igjen med de andre, var jeg virkelig redd. På breen var det totalt hvitt, med sterk vind, og ingen kunne høre hverandre. Jeg hang og dinglet i tauet, og nedenfor meg hang hunden min og sleden, sier Brent D'Hooge.

Han er kommet seg hjem til Gent i Belgia etter den dramatiske opplevelsen langfredag. Han slapp fra hendelsen med ei skulder alvorlig ute av ledd.

Besteg Newtontoppen

D'Hooge er guide i et selskap som heter Xplore the North, som spesialiserer seg på turer til arktiske strøk. Fra før har han mange turer bak seg i Lappland, og han har vært tre ganger tidligere på Svalbard.

Før ulykken ved Conwayjøkulen hadde turfølget, som besto av i alt seks personer der D'Hooge var den eneste guiden, besteget Newtontoppen på ski. De var på vei tilbake til hentepunktet da uhellet var ute.

– Det hadde seg slik at vi hadde god tid, og jeg ville gjøre en rundtur for å gi gjestene noe mer å se, og dro mot Jacksonfjellet. Men på breen ble det fort svært mye vind, det jeg kaller «total whiteout».

Sikret seg

To timer før ulykken, så den belgiske guiden tegn i isen som kunne tyde på at det ikke var helt trygt. Han bestemte derfor at følget skulle organisere seg i to taulag. På vei til bestemmelsesstedet ble det imidlertid umulig å fortsette.

– Det ble så sterk vind, og så dårlig sikt, at jeg besluttet å snu – og gå tilbake i samme spor mot opprinnelig rute, sier han.

På grunn av null sikt, ble det å følge sporet tilbake ved hjelp av GPS. Men følget fikk erfare at dette instrumentet ikke er helt nøyaktig på meteren.

– Normalt ville jeg gått bakerst i følget, men siden det da var umulig å kommunisere med turdeltagerne foran om kursen, måtte jeg ta føringen. Hunden gikk aller først, og den gikk tydeligvis over ei snøbro. For plutselig sa det bare «svoosj», og så hang jeg i en avgrunn og skrek i panikk, forteller D'Hooge.

Hund og slede kilt fast

De som gikk bak guiden kastet seg ned, satte skiene på tvers, og forhindret med det at D'Hooge falt lenger ned. Etter noen minutter ble det opprettet kontakt med det andre taulaget, og han ble firt ned slik at han fikk ei sterk snøbro å stå på sammen med hunden.

– Jeg oppdaget først ikke at skuldra mi var ødelagt. Til det hadde jeg for mye adrenalin i kroppen. Før det, og etter at vi hadde fått oversikt over situasjonen, var jeg innstilt på å komme meg opp, og fortsette turen. Men da armen omtrent ikke fungerte i det hele tatt, besluttet jeg å be om evakuering for alle seks, sier han.

Det viste seg å være en tabbe å oppbevare nødpeilesenderen i pulken til den som gikk fremst. Pulken var kilt fast i issprekken, og med bare én fungerende arm var det bare så vidt at D'Hooge klarte å få tak i denne, flere meter nede i bresprekken.

Evaluerer

Brent D'Hooge kom seg opp av sprekken ved hjelp av tau som ble dratt opp av de andre i laget, og ei ishakke som han halte seg opp med ved hjelp av den friske armen. Hunden ble dratt opp med tau etterpå. Etter tre timer fant Sysselmannens helikopter et værvindu, der de seks og hunden kunne bli plukket opp.

I ettertid ser ikke D'Hooge at selskapet kunne gjort så veldig mye annerledes.

– Vi lever av å guide folk på turer som dette, og tar derfor sikkerheten på største alvor. Turdeltakerne er trent på forhånd, og de aller fleste har erfaring med lignende ekspedisjoner på steder som for eksempel i Nepal. Vi har kommet fram til at man i situasjoner som den vi var i, skal ha en nødpeilesender i hvert taulag, og at senderne ikke skal ligge i fremste pulk. Hvis jeg hadde blitt slått bevisstløs i fallet, ville de andre ikke fått tilgang til nødpeilesenderen. De ville fortsatt hatt satelittelefonen, men senderen er mye mer effektiv å bruke i slike situasjoner, sier han.

– Når kommer du tilbake?

– Jeg er usikker, men jeg skal tilbake, for det er et enormt vakkert sted. Kanskje allerede til neste år, sier Brent D'Hooge.

Nøkkelord

Se bildet større

Brent D'Hooge slapp fra den dramatiske episoden ved Conwayjøkulen med ei skulder ute av ledd. Han skal tilbake til Svalbard for å gå på flere turer. FOTO: Arild Lyssand/Sysselmannen

Se bildet større

Turlaget satte opp telt og belaget seg på å måtte vente lenge på å bli evakuert. Til venstre vises bresprekken som D´Hooge falt ned i. FOTO: Trond Olsen/Sysselmannen

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!