Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Jeg har hatt mye dårlig samvittighet

Opptur: Mandag 7. mai 2012 ble gjennomslaget i Svea Nord-gruva ut på Marthabreen markert. Administrerende direktør Per Andersson tok seg en klunk av champagnen for å feire hendelsen. FOTO: Birger Amundsen

– Jeg har hatt mye dårlig samvittighet

Store Norske-direktør Per Andersson tror ikke nødvendigvis kull er framtiden for Store Norske. Nå slutter han for å få mer tid til familien, huset og hytta.

Tekst:

Publisert:

– Det ble tre år på Svalbard, Per Andersson. Har du fått deg ny jobb nå?

– Ja, jeg har fått en jobb som ikke er i Narvik, der jeg bor, men som er såpass nærme at familien får en større sjanse til å samle seg.

– Du holder kortene tett til brystet, hører jeg?

– Ja, jeg synes det er mest ryddig om min nye arbeidsgiver er den som melder om dette. Men jeg kan si at det fortsatt er i energibransjen.

– Hvorfor slutter du?

– Det er komplisert å bo på Svalbard og ha hus og hjem i Narvik. I hvert fall når man i tillegg har fått barnebarn på andre siden av landet, begynner å bli litt oppi årene og synes det er hyggelig å se familien sin ofte.

– Forrige gang du skiftet jobb gikk du fra solenergi i Rec til kulldrift i Store Norske. Blir spranget tilsvarende stort denne gang?

– Hehe, jeg har iallefall hørt fra en kollega at det er ledig stilling som direktør på atomkraftverket i Tsjernobyl. Skal jeg følge opp det forrige spranget, burde jeg vel gått for det.

– Du begynte i Store Norske 1. januar 2012. Hvordan var ditt første møte med bedriften?

– Det var veldig positivt. Folka som tok i mot meg var hyggelige og profesjonelle som tok i mot nyansatte på en god måte. Jeg har hele tiden hatt et kjempegodt inntrykk av Store Norske, og avgjørelsen om å slutte var veldig vanskelig. Jeg har gått mange runder med meg selv, og det var ikke forholda i Store Norske som var avgjørende.

– Hvorfor går du av akkurat nå?

– Timinga er ikke optimal, for vi sliter med prisutfordringer. 2014 blir óg et tøft år, og som tilskuer kan man kanskje tenke at det var et merkelig tidspunkt å trekke seg på. Men med familie kan man ikke planlegge.

– Men avskjeden er ikke før til nyttår, og du har et halvt år igjen. Hva håper du å få til?

– Vi har starta et løp for å modernisere bedrifta og få bedre forutsigbarhet i hverdagen, og der synes jeg vi har kommet et godt stykke på vei. Det skal jeg følge opp videre.

– Hvordan har det vært å lede hjørnesteinsbedrifta på Svalbard?

– Store Norske er en bedrift som er ganske kompleks, sammenlignet med hvilken som helst bedrift på fastlandet. Vi har noen oppgaver som går utover det å drive butikk. Eller, egentlig har vi ikke det, hvis jeg forstår eieren rett. De peker på at vi skal være en lønnsom bedrift. Men vi vil oppfylle samfunnsansvaret vårt på Svalbard på flere måter enn å være en store arbeidsgiver, blant annet ved å ta en rolle i kultur og idrett.

– Mener du Store Norske står bedre rustet for framtida etter din direktørperiode?

– Nå skal man være beskjeden, men jeg vil si at vi har fått til mye på planleggingssida og fått på plass systemer som gjør at vi i større grad vet hva vi har gjort og hva vi skal gjøre.

– Hva har du ikke fått til?

– Vi har jobbet mye med HMS, og har hatt en fin utvikling fra 2012 til 2013, men inngangen i 2014 har vært litt dårligere. Hvis jeg skal være misfornøyd med noe, må det være det. Arbeidet går saktere enn jeg håpet på.

– Ser du for deg en framtid for Store Norske?

– Absolutt, men ikke nødvendigvis bare innenfor kull. Store Norske har en portefølje av prosjekter som vi ser på, som aktiviteter på Hotellneset og teknologiforskning i Svea. Vi har allerede infrastruktur og en haug med flinke folk i Svea, og det er lettere å bruke den kompetansen enn å begynne på nytt.

– Hva vil dere med Hotellneset?

– I forbindelse med at sjøruter åpner seg og olje og gass drives lenger nord, vil Longyearbyen få en rolle, og da er Hotellneset det mest sjønære industriområdet på Svalbard. Det er viktig at vi ligger frampå, for det er sikkert andre nasjoner som forsøker på det samme.

– I tillegg til at de skal fylle din stilling, har også Store Norske i lang tid jobbet med å få på plass en ny gruvesjef uten å lykkes. Er det vanskelig å få toppledere med riktig kompetanse til å flytte så langt nord?

– Ja, det må man bare innrømme. Det er bra jobbmarked på fastlandet i olje og gass og andre næringer, så folk med utdannelse og kompetanse har mye å velge mellom. Det å flytte til Svalbard har nok litt med personlig innstilling å gjøre, men det går helt sikkert noen der ute og drømmer om det.

– Har du hatt noe annet liv enn Store Norske mens du har vært her?

– Jeg har nå pusla litt oppå Platåberget og kjørte skuter i april. Det er en flott plass med flotte mennesker, så det står ikke på det. Men jeg får mye dårlig samvittighet for hus og hytte som jeg ikke får fulgt opp på fastlandet.

– Hvilke råd vil du gi til dem som skal finne din etterfølger?

– Det vi har lært, er at man må være flink til å introdusere og gi forståelse av hele virksomheten til den nye, for det er mange aktiviteter og et komplisert selskap.

– Har du noen gripende sisteord?

– Jeg har sagt til styret at her er det business as usual helt til fastlandsflyet mitt går, så jeg vil ikke komme med en tale nå. Jeg sparer de store ordene til det skjer.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!