Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Jakter på grunner

Kartverkets hydrograf Tomas Albrigtsen kartlegger forholdene utenfor gammelkaia. På skjermen til høyre skimtes «Tyr» som ligger til kai og gjør målearbeidet litt mer utfordrende. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Jakter på grunner

To nye målefartøyer har i år kartlagt hva som befinner seg under overflaten i Svalbards fjorder. De fant flere nye skumle grunner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.09.2014 kl 08:08

Etter et ti uker langt tokt på Svalbard ligger Kartverkets fartøy «Hydrograf» til kai i Longyearbyen denne andre onsdagen i september.

De fem siste ukene har hydro­graf Glenn Maan vært en del av mannskapet.

– Vi har for det meste vært i Hinlopenstretet, Dicksonfjorden og Ekmanfjorden, forteller han.

Ved Hinlopenstretet målte Kartverket blant annet ved Kinnvika og i Sorgfjorden.

– Skiftet som var her før oss målte i området fra Hornsund ned mot Sørkapp, sier Maan.

Han forteller at områdene Kartverket har tatt for seg i sommer stort sett ikke har vært målt tidligere.

– Det var bare i Dicksonfjorden og Hornsund det var gamle målinger, sier Maan.


Måler ved gammelkaia
Før Kartverket forlater Longyearbyen og Svalbard skal de gjøre en siste måling.

– Vi har fått melding om at det skal ha blitt grunnere ved gammelkaia, sier Maan.

Nå er han, hydrografkollega Tomas Albrigtsen og overstyrmann Niklas Lund på vei for å finne ut om det har blitt mer mudder ved kaia.

Kartverkets hovedfartøy er «Hydrograf». Om bord på den har Kartverket målefartøyene «Lomvi» og «Havelle». Den sistnevnte er nå på vei mot gammelkaia for å måle dybdene der.

– De nye båtene kan sjømåle i tolv knop i stedet for seks, og har større oppløsning i ekkoloddene, sier overstyrmann Niklas Lund.

Maan forteller at de har hatt en målebåt ute døgnet rundt, og i tillegg har de gjort målinger med «Hydrograf».

– Når vi først er her er det om å gjøre å være så effektive som mulig, sier han.

I løpet av sommerens sjømålingstokt har Kartverket avdekket flere hundre nye grunner. En stor del av disse er så grunne at de er navigasjonskritiske.


Tar tid
På veien inn mot gammelkaia ser de at Sysselmannens båt «Tyr» ligger til kai. De bestemmer seg for å forsøke å skyte under den, og fortsetter kartleggingen likevel.

Litt utenfor kaia går hydrograf Tomas Albrigtsen ut for å måle lydfarten i vannet. Han senker en liten sylinder ned i vannet og lar den være der noen sekunder før han heiser den opp igjen.

– Strålene i ekkoloddet går ulikt i ulike temperaturer. Derfor må vannet undersøkes, sier Maan.

Så går hydrografene inn igjen og begynner å kartlegge sjøbunnen. En skjerm viser gammelkaia og «Tyr», en annen viser konturene av havbunnen som ekkoloddet tegner.

«Havelle» går fram og tilbake langs kaia og klarer å få kartlagt bunnen også under «Tyr».

Albrigtsen henter opp kart over strekningene de har målt tidligere på toktet. De har kjørt fram og tilbake, fram og tilbake for å kartlegge hver centimeter av havbunnen.

– Vi vil ikke gå inn i ukjente farvann før det er målt. Her oppe er det langgrunt mange steder. Da kommer vi ikke så langt. Kanskje vi bare kan gå ti meter i slengen. Når man er en kilometer fra land kan det ta tid, sier Maan.

– Det er som å klippe plenen, skyter Lund inn.

Store deler av Svalbards farvann er ennå ikke sjømålt, og bare 27 prosent er kartlagt ved hjelp av moderne metoder. Med dagens kartleggingstempo vil det ta flere tiår før Svalbards kystlinje er tilstrekkelig kartlagt.


Korrigerer for tidevann
Etter at målingene er gjort, korrigeres de for tidevannet. I tillegg blir gps-dataene korrigert med satellitter. Slik går de fra å være nøyaktige på meteren til å bli nøyaktige på centimeteren.

«Havelle» setter kursen tilbake mot moderfartøyet og kaptein Hermod Stokmo. Han er fornøyd med toktet, bortsett fra at de ikke fikk gjort målinger i Franklinsundet

– Det er et område mange etterlyser data fra, sier kapteinen.

Mannskapet fra Kartverket var nemlig plaget av is og vind en periode i Hinlopenstretet.

– Vi hadde opp i liten storm, sier Stokmo.

Kapteinen håper dataene fra årets målinger kommer ut raskt.

– Om de blir liggende i årevis blir det meningsløst, sier han.

Når målingene fra årets tokt blir tilgjengelige i kart er ikke klart.

– Målingene står i kø for å komme inn på kart, sier Kjetil Wirak i kartproduksjonsseksjonen i Kartverkets sjødivisjon.

Da Svalbardposten gikk i trykken onsdag var det ennå ikke klart om det har blitt grunnere ved gammelkaia.

Nøkkelord

Se bildet større

Tomas Albrigtsen senker en sylinder ned i vannet for å kartlegge blant annet temperatur. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Se bildet større

Kaptein Hermod Stokmo håper årets målinger raskt kommer inn i kart. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!