Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Jaget av svømmende isbjørn

Isbjørnen i vannet så først ufarlig ut. Men kort tid etter at dette bildet ble tatt, skjønte padlerne at den hadde gått i vannet for å få mat. Og maten var dem. Bjørnen fulgte etter kajakkene i ti minutter. FOTO: Tara Mulvany

Jaget av svømmende isbjørn

Som de første noen sinne padlet de rundt Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya og Edgeøya. Men det skjedde ikke uten farer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.09.2015 kl 08:46

Den 5. september kom tre unike padlere til land i Longyearbyen. Som de første noensinne hadde norske Per Gustav Porsanger (39), New Zealandske Tara Mulvany (25) og Jaime Sharp (33) padlet rundt Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya og Edgeøya.

De tre brukte 71 dager på bragden.

Seks års planlegging

Det var så visst ingen impuls-tur trekløveret startet på fra Longyearbyen 27. juni.

– Det hele startet i 2009, da jeg traff Jaime Sharp. Han har i en årrekke jobbet som kajakkguide i Canada og er fra New Zealand. Da vi møttes jobbet han som guide i Molde en sommer, etter å ha blitt invitert dit av et firma som han guidet året før, forteller Porsanger.

Da det ble snakk om en lengre ekspedisjon, begynte de to å tenke på ting som aldri har blitt gjort før, og Sharp kom opp med forslaget til turen de i sommer gjennomførte. Med seg på turen fikk de Tara Mulvany, som til tross for sin unge alder har nok erfaring. Hun har blant annet padlet rundt både Nordøya og Sørøya i staten New Zealand.

Og det gjorde hun vinterstid.

Brefront på 200 km

Seks år etter at ideen først dukket opp, passet det å legge i vei. Sponsorer stilte med kajakker, drakter og mye annet, men eventyrerne måtte likevel ut med noen hundretusener av egne midler for å realisere drømmen.

– Vi tok det rolig fra Longyearbyen, og spiste godt. Målet var å komme i god padleform til vi nådde Nordaustlandet, som har en brefront på om lag 200 kilometer, forteller Porsanger.

Han forteller at kontrastene i svalbardnaturen gjorde stort inntrykk. Fra det alpine landskapet i vest og øst, til steppelandskapet på fløyene, til isbreer og isfronter store deler av Nordaustlandet.

Det skal nevnes at ingen tidligere har padlet rundt isøya i nordøst. I sommer var det en ekspedisjon, i tillegg til den norsk-new zealandske, som gjorde det.

Nære på

De tre fikk se Svalbards dyreliv i rikt monn. Hvalrosser, sel, hvithval, vågehval, finnhval, og ikke minst isbjørner. Sistnevnte dyreart ble til tider svært nærgående.

– Vi hadde om lag 40 trefninger med isbjørn, sier Porsanger.

Han forteller om noen nære-på opplevelser. I Hartogbukta, midtveis langs brefronten til Austfonna på Nordaustlandet, fikk han plutselig se noe som beveget seg i vannet foran kajakken.

– Så så jeg at det var en isbjørn, og jeg tenkte «så flott», og tok fram fotoapparatet. Men så skjønte jeg at denne bjørnen var ute etter meg, og oss. Vi padlet så fort vi kunne. Toppfarten til en isbjørn er nær toppfarten man holder i en kajakk. Bjørnen fulgte etter oss i om lag ti minutter. Da vi skjønte at den var i ferd med å bli sliten, la vi kursen mot et isflak. Heldigvis klatret den opp på det, og ga opp jakta.

To på hjul

Dagen etter dette var heller ikke fri for dramatikk. Like før Vibe­bukta, sør på Nordaustlandet, satte ei binne og en unge seg fore å få tak i en av padlerne. Særlig den halvannet år gamle ungen var aggressiv, forteller Porsanger, som på det nærmeste var mindre enn ti meter fra å bli spist.

Padlerne hadde dagsetapper på 10-12 timer, hvorpå det ble natt med skift på to timer med isbjørnvakt. Under de mange møtene med isbjørn, var det ofte bare for vakten å lage litt lyd for å skremme dem vekk. Men ikke alltid.

– Ved Isispynten, utenfor Austfonna, måtte vi skremme vekk seks nærgående isbjørner. Da de to siste kom, var det tykk skodde. Den ene hannbjørnen brukte vi 13 rifleskudd og seks knallskudd for å få skremt bort, forteller Porsanger.

– Var dere nær ved å måtte skyte for å drepe?

– Det var like før. Men det var en siste utvei. Ekspedisjonen vår hadde antagelig blitt avsluttet da.

– Stang-inn

Per Gustav Porsanger føler at han og hans turvenner fra New Zealand var særdeles heldige med kun 22 dager landligge på grunn av dårlig vær, eller dårlige isforhold. Spesielt da sola begynte å gå ned i slutten av august, ble sikten dårlig, og det ble vanskelig å se isbjørn, og dermed skummelt.

– Hva var det mest spektakulære dere opplevde?

– Det er vanskelig å si, men for min del var Nordaustlandet en helt spesiell opplevelse, med det fantastiske brelandskapet, sier Per Gustav Porsanger. Gjengen har i ettertid bestemt seg for å svare nei på spørsmålet om de ville ha gjort det samme igjen.

– Jeg følte at vi hadde «stang-inn» hele turen. Vi hadde bare 22 dager at vi lå værfast, og snøvær kun to dager. Det er ikke sikkert vi hadde hatt så mye flaks hvis vi hadde prøvd igjen.

Leserne vil kanskje sette pris på følgende fakta fra turen. Den lengste strekningen på åpent hav som trioen padlet var 65 kilometer over Storfjorden. Den lengste enkeltetappen i kajakk skjedde langs Austfonna, og varte i 27 sammenhengende timer.

Se bildet større

Jaime Sharp (f.v.), Tara Mulvany og Per Gustav Porsanger ble de første til å padle rundt de fire store øyene på Svalbard. Turen hadde de hatt planer om i seks år. FOTO: Jaime Sharp

Se bildet større

De tre padlet langs denne brefronten i 27 timer, sammenhengende. FOTO: Jaime Sharp

Se bildet større

Om nettene sov Sharp, Mulvany og Porsanger på skift, med to timer hver på vakt. FOTO: Tara Mulvany

Se bildet større

Hvalross og hval var også et vanlig syn på turen rundt i Arktis. FOTO: Jaime Sharp

Se bildet større

Padlerne traff på is, men mener de var heldige som bare lå vær- eller isfast i 22 dager. FOTO: Jaime Sharp

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!