Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Isende mykhet

 

Isende mykhet

Det er noe med det kvasse draget mot myk hud. Det øker blodmomløpet og forsterker det feminine. Polarluften gjør noe med mennesker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Et hundespann kommer susende fra Hiorthhamn tvers over Adventdalen. Kulda ligger som et slør innover dalen, snø virvler, og himmelen er klar og lys blå. Sollyset har ennå ikke nådd dalbunnen, men forgyller fjellene på nordsiden av dalen.
De to kvinnene og sju hundene lar seg ikke affisere av gufsen fra nordøst. Liv Bjørsvik står bakpå sleden, Karoline Karas løper ved siden av. Spannet krysser veien innover dalen og svinger opp foran hundegården. Dagens økt er over, hundene blir spent fra og plassert i gården. Fortsatt yre etter flukten.
– Vi prøver å få til en tur hver dag, men det er ikke alltid at det går, snufser Liv.
– Men vi kjører minst tre-fire ganger i uken, sier Karoline.
Liv er fra Tromsø, Karoline fra Sopot nord i Polen. Som så mange andre som finner veien nordover, har Svalbard fanget de to jentene. Liv fikk tidlige doser av Svalbard fra sin far som jobbet her som helikopterpilot på 1980-tallet. Hun peilet seg nordover sammen med kjæresten for tre år siden.
Hun arbeider i turistnæringen, i resepsjonen hos Basecamp Spitsbergen.
– Æ drar ikke herifra. Skal noen få mæ ned så må dæm slite mæ laus, ler hun.
Karoline visste ikke annet enn at det var kaldt og mye snø, og at hun skulle være her i ett år. I mellomtiden er det gått fire og et halvt år. Også hun fant veien hit sammen med en kjæreste. Sommeren 2005 omkom han i en båtulykke på Nordfjorden, og det var hundene som fikk henne til å bli værende.
– Å kjøre med hunder e´ det beste som finnes, smiler hun.
Det er et umiskjennelig nordnorsk drag over språket hennes. På spørsmål om hva som fikk henne hit i 2003, svarer hun at det var «for å kjøre bikkjer». Hun arbeider som frilans turistguide, med snøskuter, til fots eller med hunder.
Etter båtulykken satt hun igjen med altfor mange hunder, og det var da Liv kom med på laget.
Om sommeren spenner de to og to hunder foran sykler og lar det stå til innover dalen, med bremsene på stort sett hele tiden.
Longyearbyen Hundeklubb er tilholdssted for minst 50 polarhunder, med stadig ny tilvekst. Hundegården er full, og ventelisten for plass er lang.
– Å ja, ingenting er bedre enn hunder, sier de to.

Siste nytt i Nyheter

Nominert til ærespris for arbeidet under skredet

Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen ledet redningsarbeidet.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!