Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Isbjørnens viktigste fødested forlatt

Svalbardposten var med under hitelling over Kongsøya i april 2008. Her ved Hårfagrehaugen, hvor det hvert år blir funnet flere hi. FOTO: Birger Amundsen

Isbjørnens viktigste fødested forlatt

Kong Karls Land har i alle år vært det viktigste området for fødende isbjørnbinner. I vår ble det kun observert to hi på øygruppen, og ingen binner med unger ble sett.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.07.2013 kl 08:44

– Vi fløy med helikopter over både Kongsøya og Svenskøya 8. april, og fant kun to hi. Begge var på Kongsøya, ingen på Svenskøya, sier isbjørnforsker Jon Aars i Norsk Polarinstitutt.

At det heller ikke ble sett binner med unger er også høyst uvanlig, og bekrefter at det i år knapt er blitt født isbjørnunger på øygruppen lengst øst på Svalbard.


Isbjørnlandet

Kong Karls Land har en spesiell status, og regnes som det aller viktigste hiområdet på Svalbard. Siden tidlig i 1970-årene er det blitt gjort systematiske undersøkelser på de to hovedøyene, med Kongsøya som den aller viktigste. Øya ble fredet alt i 1939 på grunn av sin betydning for isbjørn. Øygruppa er strengt vernet, og forbudt å besøke året rundt.

Antall hi på Kongs Karls Land har variert mye, fra rundt 30 til 80. En situasjon som den i april i år, er aldri tidligere blitt registrert.

I 1970- og 1980-årene ble hiene funnet ved møysommelig finkjemming av øyene på ski og til fots. Vanligvis bryter isbjørnbinnene med unger ut av hiene i tiden fra midten av mars til midten av april. Det er også vanlig at binna oppholder seg i nærheten av hiet i opptil to uker, før hun legger av gårde ut i drivisen med ungene.


Kongsøya og Hopen

Årets katastrofalt lave tall er resultatet av en enkel flyging. Riktignok gjort 8. april, hvor det normalt ville vært langt flere hi og se og ikke minst binner som trakket rundt med ungene sine.

Aars er forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, og sier at det helt klart kan være flere hi enn de to som ble observert.

– Det jeg kan si ut fra observasjonen er at det helt sikkert ikke er tjue, tretti hi på Kong Karls Land, men mer sannsynlig fem, seks, fastslår han.

Årsaken er manglende sjøis rundt øygruppa seint på høsten, på den tiden binner vanligvis går i hi.

I en rapport fra Jon Aars og Magnus Andersen, som i alle år har arbeidet sammen med Aars, oppsummeres undersøkelsene som er gjort siden 1970-årene.

Ved siden av Kong Karls Land har også Hopen, 250 kilometer lenger sør, i alle år vært viktig som hiområde. De siste årene har det knapt gått ei eneste binne i hi på øya.

I rapporten har de to isbjørnforskerne blant annet tatt for seg mengden is rundt Hopen og Kongsøya, og fastslår at antall dager med over 60 prosent isdekke om høsten påvirker sterkt hvor mange binner som går i hi. Få dager med sjøis rundt øyene fører til at få binner går i hi.

Om Hopen spesielt skriver de: «Siden satellittovervåkingen av isdekket startet i 1979 har det vært en markert nedgang i antall dager med sjøis rundt Hopen om høsten, og siden hitellingene startet på 1990-tallet har det vært en tilsvarende nedgang i antall hi på øya.»


Vandrer til andre områder?

Spørsmålet er om binner som normalt skulle gått i hi på Hopen og Kongs Karls Land, isteden har valgt andre områder for sine hi.

Jon Aars sier at det er vanskelig å svare på dette, men at det helt klart kan være tilfellet.

– Det vi viser i vårt arbeid er at isbjørnen påvirkes lokalt av isforholdene, men vi kan ikke si noe sikkert om for eksempel de nordøstlige områdene av Nordaustlandet. Det eneste vi kan si er at antall hi varierer sterkt fra år til år, sier han.

Isbjørnene på Svalbard tilhører Barentshavbestanden, og ble i 2004 estimert til å være 2.000 til 3.500 bjørner.

På russisk side er Frans Josefs Land viktig, 500 kilometer øst for Kongs Karls Land. Aars sier at kunnskapen om hvor mange av bjørnene som går i hi på den russiske øygruppen er høyst usikkert.

Analysene viser også at det fødes færre unger nå enn tidligere, og at tendensen er klart synkende.

– Ser du noen grunn til å rope ut om situasjonen?

– Jeg sier bare hvordan ting er, så får andre avgjøre om de skal rope eller ikke. Jeg verken kan eller vil si noe om hvilken effekt det vi observerer kan ha for isbjørnbestanden, annet enn at det som skjer er klart negativt, svarer Jon Aars.

Nøkkelord

Se bildet større

Jon Aars har i årevis drevet forskning på isbjørnene rundt Svalbard, og er bekymret over utviklingen. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

Kongs Karls Land er den østligste øygruppa på Svalbard. FOTO: Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!