Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ingen kjære mor

Stein Simenstad klargjør sikkerhetslina før studenten skal ut i issørpa. FOTO: Eirik Palm

Ingen kjære mor

Du har ti minutter på deg. Så er du ferdig.

Tekst:

Publisert:

Det er isende kaldt i lufta. Ved utløpet til Isdammen står en følge Unis-studenter. Skuterdressene er varme, men snart skal de svømme i issørpe.

En markør har ligget i vannet en stund. Hun roper på hjelp, mens studentene gjør klar redningsutstyret. Etter fire minutter er hun hentet opp i sikkerhet. Hun er gjennomvåt og om et øyeblikk vil vannet bli til is. Noen river av henne ytterklærne, mens andre gjør klar en jervenduk, et liggeunderlag, en sovepose og en aluminiumspose som skal reflektere kroppsvarmen.


Nådeløst
– Klarer du ikke å gjøre noe i løpet av et minutts tid, begynner du å få problemer med lav kroppstemperatur. Har du ligget der ute i ti minutter, greier du ikke å komme deg oppe selv, sier instruktør Stein Simenstad og ser til at markøren blir ivaretatt. Hiblers metode, kalles innpakkingen. Han fortsetter:

– Dressen er full av vann, du er tung og det kalde vannet gjør at kroppen din ikke lenger responderer på signaler, så du har ikke fysisk styrke lenger.

Samtlige av studentene skal ut i isvannet og oppleve hvordan det er. Dette er den beste pedagogikken, mener Unis, som brukte hele forrige uke til sikkerhetskurs for studenter og nyansatte. Rundt 120 var ute i vannet under vinterkurset.

– Jeg tenker det er viktig at folk får kjenne litt på det, og får oppleve hvor nådeløst det er her oppe. Havner du i sjøen og det er 2-4 grader, er det lite tid. Én ting er å fortelle folk i klasserommet at det er farlig å falle i sjøen, det kan man akademisk skjønne, men vi har ingen evne til å forstå hva som skjer med oss i det kalde vannet, sier Simenstad.

Han har i tillegg bakgrunn både som turguide samt 20 års fartstid i Forsvaret.


Over 500
Noen av studentene sliter og jobber voldsomt med å komme seg opp. Det greier de ikke, og etter hvert som de jobber, blir skuterdressen tyngre av vannet og det tar på kreftene. Derfor gjelder det å få fram ishakene, så det er mulig å komme seg ut av vannet.
– Så den andre. Kom igjen! Opp med venstre foten! beordrer Stein Simenstad.

Fred Skancke Hansen er sikkerhetsansvarlig ved Unis, og dermed også ansvarlig for at samtlige studenter og ansatte har sikkerhetsopplæring, slik at de vet hvordan de skal komme seg ut av situasjonen. Og ikke minst: Hvordan de skal unngå å komme opp i den.

– Alle studentene våre er gjennom sikkerhetskurs av varierende lengde. Vi har i overkant av 500 studenter i år. I tillegg kommer mange prosjekt-medarbeidere, sier han.

Vinterkurset favner over alle risikomomentene på Svalbard i sesongen, og er det lengste kurset på Unis. I tillegg skreddersys kurs til ulike faggrupper gjennom sesongen.

Markus Richter fra Tyskland var med på sikkerhetskurset i fjor høst. Siden han er student også dette semesteret, må han ta hele vinterkurset i tillegg. Å svømme i issørpe har han ikke gjort før, og han følger nøye med på studiekameratene, som én etter én bakser seg gjennom råken og forsøker å komme seg opp på tørt land. Noen klarer seg relativt bra. Andre må ha hjelp.

– Det er viktig å ha vært med på dette. Mange er uten erfaring, sier han før det er hans tur.

Gjennom kurset har han lært om isbreer, breredning, skred og skrefare, ferdsel på is og redning på havis. Ikke minst blir det siste mer relevant siden fjordisen blir tynnere ettersom temperaturen stiger. Marginene er også adskillig mindre dersom du feiler på Svalbard, enn om du gjør det nede på fastlandet.

Markørene på kurset ligger ute i råken i fire til sju minutter, og er ikke i stand til å komme opp ved egen hjelp. De har fått mye vann på kroppen, og skuterdrakten som veide to kilo, veier nå 30. Simenstad har dem godt festet til sikkerhetsline og sammen med to andre hjelpeinstruktører følger han nøye med.


Holdninger
Men selv med kurs og kompetanse kan det gå galt. For under ett år siden falt en student ned i en 25 meter dyp bresprekk da på vei opp til Nordenskiöldtoppen. Redningsmannskapet mener studenten, som til overmål studerte glasiologi (isbreer), hadde flaks som overlevde.

– Bresikkerhet har sikkert vært «highlightet» noe sterkere på dette kurset, sier Fred Skancke Hansen, som forteller at fjorårets hendelse har ført til økt oppmerksomhet på holdninger.

– Vi opplever jo fra tid til annen at selv om ting er gjennomgått i sikkerhetskurset, så velger personer likevel å utsette seg for risiko. Det handler om holdninger og risikoaksept. Vi har et kart viser nøyaktig hvor du finner sprekker og skredområder omkring byen, men det har vært studenter som har vært involvert i liknende tilfeller der oppe før, sier han og legger til:

– Jeg mener og tror at folk er mer og mer bevisst at dette er potensielt farlig. Med den markante volumøkningen vi har hatt, har vi jo forsvinnende lite ulykker. Ulykkene som skjer, skjer gjerne med studenter på fritiden.


Kaldere enn ventet
I Isdammen har Markus Richter nettopp kommet seg opp av vannet. Han er våt og kald og blir raskt ført inn i bandvogna som står og venter. Inne i kjøretøyet sørger webastoen for varme.

– For en som aldri har gjort det før, var de rart å svømme i issørpa. Man synker ikke så raskt, men jeg måtte skyve isen vekk for å klare å svømme igjennom. Det var vanskelig å komme opp på den andre siden, særlig når skuterdresen blir tyngre etter noen minutter, sier Richter som hadde vanskeligheter med å finne ispiggene i lommene sine og deretter bruke dem med vottene på for å komme seg opp.

– Det var mye kaldere enn jeg hadde forventet, og jeg håper jeg aldri havner i nød eller i det minste at jeg i så fall får hjelp, sier han.

Stein Simenstad er fornøyd:

– Det er viktig at du legger en rask plan og så starter gjennomføringen hvis du kommer i en slik situasjon. Vi sier at i ett minutt har du kontroll over deg selv, i løpet av ti minutter må du løse situasjonen og etter én time er du død av hypotermi.

Nøkkelord

Se bildet større

Markøren har falt uti det kalde vannet og roper om hjelp. På land gjør studentene klar for berging og oppvarming. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Markøren pakkes inn etter Hiblers metode. Snart er det studentenes tur. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Det er kaldt og skuterdressen blir stadig tyngre etterhvert som den trekker til seg vann. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Markus Richter blir instruert mens han forsøker å komme seg opp av vannet. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Omlag 500 studenter skal gjennom de ulike sikkerhetskursene ved Unis i år. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!