Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Indirekte knyttet til 1814

Selv om det kan være en kald fornøyelse, er det mange grunner for fastboende svalbardianere til å feire grunnlovsjubileumet. Svalbard er knyttet til Norge gjennom grunnloven som ble vedtatt i 1814. FOTO: Birger Amundsen (arkiv)

Indirekte knyttet til 1814

Svalbard var et ingenmannsland i 1814. Men øygruppen er likevel knyttet til begivenhetene på Eidsvoll den gangen.

Tekst:

Publisert:

Alle norske fastboende på Svalbard har en tilhørighet på fastlandet som binder dem til Grunnloven og begivenhetene på Eidsvoll for 200 år siden. Men mange har stilt seg spørsmålet om Svalbard, som ikke lå under noen nasjonalstat da, er en naturlig geografisk enhet å feire i forbindelse med jubileumet.

– Svaret er både ja og nei, sier svalbardhistoriker Thor Bjørn Arlov.

Ingenmannsland

Det opplagte svaret for mange er nei. Det forklarer historikeren slik:

– Svalbard var et ingenmannsland i 1814, og ikke noe tema for Kiel-freden. Norge hadde ingen uttalte tradisjoner på øygruppen, og knapt nok noen aktivitet her i det hele tatt. Det var først etter napoleonskrigene at det for alvor begynte å seile båter fra Norge til Svalbard. Da begynte nordmenn å utnytte øygruppa til fangst og fiske, sier Arlov.

Det skulle ta mer enn hundre år, helt til 1925, før Svalbard ble en del av det «udelelige» kongeriket Norge.

Ihlen-erklæringen

Deretter kom hendelsene som satte Svalbard i forbindelse med 1814, særlig indirekte.

De gamle norske skattlandene Færøyene, Island og Grønland var unntatt da Danmark avsto Norge til Sverige i Kieltraktaten av 1814. Etter unionsoppløsningen i 1905 oppsto det en diskusjon om Grønland egentlig tilhørte Norge. Samtidig jobbet Norge for å få suverenitet over Svalbard, og utenriksminister Nils Claus Ihlen ble sentral i denne sammenheng.

Den såkalte Ihlen-deklarasjonen fra 1919 gikk ut på at Norge skulle avstå fra å kreve Grønland fra Danmark, mot at Danmark skulle støtte Norges krav på Svalbard.

Da Norge i 1931 annekterte deler av Øst-Grønland, og ble trukket inn for domstolen i Haag, brukte Danbmark Ihlen-erklæringen for alt den var verd for å vise at Grønland i rettslig forstand var dansk.

På den måten kan man si Norge måtte oppgi historiske krav, som stammet fra det mange oppfattet som en urett begått i 1814, for å sikre seg Svalbard.

Thor Bjørn Arlov mener Svalbard ble en del av det norske suverenitetsstrevet, og av drømmen om å reetablere det gamle «norgesveldet» i mellomkrigstiden. De mest entusiastiske «ishavsimperialistene» så for seg at Norge først skulle legge under seg Svalbard, deretter Grønland, og hvorfor ikke Færøyene, de siste to av historiske grunner.

Berømt Sysselmannsførstebetjent

Men den relativt milde og forsiktige formen for imperialisme som Norge bedrev i mellomkrigsårene fikk seg en knekk da den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag dømte i dansk favør på alle punkt i 1932. Og da fikk Svalbard en ny, og ikke ukjent ansatt hos Sysselmannen.

– Helge Ingstad, som var oppnevnt som norsk sysselmann på Øst-Grønland under okkupasjonen av det som ble kalt Eirik Raudes Land, ble plutselig arbeidsledig. Han reiste direkte til Svalbard hvor han var sysselmannsfullmektig fram til 1935. Det var behov for tilstedeværelse fra myndighetene, spesielt etter at russerne kom i 1932, forteller Arlov.

Da Norge overtok Svalbard i 1924, var Grunnloven av 1814 et vesentlig element. I stortingsdebatten om Svalbardloven ble det referert til Grunnloven, som igjen sier at Norge er et udelelig rike, og dette betyr at for å skille Svalbard fra Norge igjen, så må det en grunnlovsendring til.

– Dette ble vektlagt av Stortinget den gang. Med lovteksten stadfestes det at Svalbard er en del av kongeriket Norge og ikke noe biland. På den måten kan man si at Svalbard er knyttet til Norge gjennom Grunnloven, sier Arlov.

78 år på dagen

Til slutt et 17. maipoeng fra historikeren. Etter krigen ble Håkon Balstad oppnevnt som sysselmann på Svalbard.

– Han skulle reise oppover høsten 1945, men han somlet nok litt og kom seg først i veg med siste båt. Dårlig vær gjorde at det ble vendereis, slik at Balstad ikke kom seg opp før neste vår. Han ankom den 17. mai, 1946. Det betyr at det på nasjonaldagen er nøyaktig 78 år siden den første sysselmann etter krigen ankom øygruppa, sier Thor Bjørn Arlov.

Nøkkelord

Se bildet større

Det var ikke noe på Svalbard i 1814, men historiker Thor Bjørn Arlov mener likevel at øygruppa har betydningsfulle linker til grunnloven. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!