Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

I kjempeøglenes fotspor

Feltarbeid i Kvalvågen. FOTO: Hans Arne Nakrem

I kjempeøglenes fotspor

For 125 millioner år siden gikk det en flokk dinosaurer her. Forskerne venter å finne mange nye øgler framover. Noen av dem 250 millioner år gamle.

Tekst:

Publisert:

Tidligere var det sand her. I dag er den gamle stranda i Kvalvågen på østsiden av Spitsbergen omgjort til lave klipper og små platåer. På disse bergene har flere dinosaurer passert. Aldri før har dinojegerne, eller øglegraverne, funnet så mange fotspor på Svalbard.

– Fotsporene viser hvor den har gått. Vi skal lage 3D-modell for å vise hvordan den har beveget seg. Det er første gang vi ser en så stor ansamling fotspor på Svalbard, sier Jørn Hurum.

– Vi vet hvilken gruppe den hører til, vi har skrittlengden, framholder paleontologen.

Fem meter
Dinosaurene som gikk langs stranda ved Kvalvågen for 125 millioner år siden, hadde en hoftehøyde på vel 1,5 meter. De målte fem-seks meter fra nese til haletipp, var ornithopoder og planteetere.

Et spor ble første gang funnet i det aktuelle området i 1976, men ble først beskrevet i 1978 over sparsomme to sider. I 2012 ble området undersøkt igjen, og det ble funnet flere fotspor. I forrige uke fant Hurum og kollegene Hans Arne Nakrem, Øyvind Hammer fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Patrick Druckenmiller fra University of Alaska Fairbanks og Snorre Olaussen fra Unis hele 36 fotspor.

– Vi ble overrasket for det skulle ikke være andre spor der. Det er en ny type dinosaur for Svalbard, framholder Hurum og legger til at Svalbard er en lekegrind for paleontologer siden fossilene ikke er tildekket av gress, lyng og mose. Dermed er spor og fossiler lette å finne.

Ny fiskeøgle
Det er også en stor forskjell på øst- og vestsiden av Spitsbergen. Mens paleontologene kan studere gamle strender og havbunn på østkysten, hvor det er flatt, har vestkysten reist seg. Her regner de med å gjøre mange øglefunn framover.

Lørdag offentliggjorde forskerne janusaurus lundi, en ny fiskeøgleart på Svalbard, som ble funnet på nordsiden av Janusfjellet, 13 kilometer nordøst for Longyearbyen. Navnet har den etter fjellet den ble funnet på – og Bjørn Lund, preparant på Naturhistorisk museum og deltaker på utgravingene på Svalbard fra 2006 til 2012.

Forskerne har bare deler av janusaurus lundi, men nok til å fastslå at dette er en ny art, at den var om lag fem meter lang, og at den hadde likhetstrekk med dagens delfiner.
Det er også klart at flere hemmeligheter fra Janusfjellet blir avslørt i tiden framover.

– Vi har ytterligere fem nye øgler fra Janusfjellet, som kommer, sier Jørn Hurum. Han regner med å fnne mange nye øgler på Svalbard i tiden som kommer.

Nordenskiöld
– Forskergruppa har utviklet kompetanse på å gjøre dette, skyter Hans Arne Nakrem inn.

I år er det 150 år siden Adolf Erik Nordenskiöld (1832–1901) fant de første sjelettene på Svalbard. Nordenskiöld var første gang på Svalbard i 1858, og ledet senere flere egne ekspedisjoner hit for å gjennomføre gradnettsmålinger, landkartlegging og geologisk kartlegging.

Sommeren 1864 gjorde han funn i nærheten av Flowerdalen, og det er nettopp hit forskertemaet nå har satt kursen for å lete og kartlegge fram til 15. august. Her håper de også å finne forfedre til øglene som allerede er gravd ut, fossiler som er mer enn 100 millioner år eldre enn sporene i Kvalvågen.

«Som et skrapelodd»

– Kartleggingen foregår ved at vi leter etter knokkelfragmenter og prøver å finne ut hvor de har rast fra. De første tre-fire dagene er preget av frustrasjon fordi man ikke ser noe, men etter hvert som visuelle koder knekkes, dukker fossilene opp, sier Hurum.

Sammen med Nakrem og Druckenmiller avslører han at de beste finnerne er de frivillige. Knokkelsamlerne er de beste å ha med seg, og arter som blir funnet på Svalbard, får artsnavn etter de frivillige. Som janusaurus lundi.

– Hvordan er følelsen for en paleontolog når han finner noe?

– Det er gullgraverfølelsen. Som et skrapelodd; du kan skrape og skrape, og ofte stopper det opp etter litt, men av og til har du et sjelett, sier Hurum som ble verdenskjent for allmennheten da han på Naturhistorisk museum i New York i mai 2009 viste fram det 47 millioner år gamle fossilet av primaten «Ida».

Panserpadde
Søndag dro teamet til Marmier-fjellet, hvor de har slått leir i Flowerdalen. Under oppvarmingen startet de i det som kalles fiskenivået.

– Navnet har laget fått, ikke overraskende, etter sin høye forekomst av, ja, fisk. I hvertfall fiskebiter. Fanget i runde steiner kalt konkresjoner. Utstyrt med hammere gikk hele gruppa ut for å knuse så mange som mulig for å se hva de skjulte. Og vi fant ikke bare fisk, men også skallen til en panserpadde. Et uventet funn! forteller Aubrey Roberts og Victoria Engelschiøn Nash.

Du kan følge forskernes blogg fra toktet på svalbardposten.no

Nøkkelord

Se bildet større

Feltarbeid i Kvalvågen. FOTO: Hans Arne Nakrem

Se bildet større

Sporene etter dinosaurene er tydelige på det som tidligere sannsynligvis var ei sandstrand. FOTO: Jørn Hurum

Se bildet større

Sporene etter dinosaurene dokumenteres grundig, og skal blant annet brukes til å vise hvordan øglene har beveget seg. FOTO: Jørn Hurum

Se bildet større

Pat Drukenmiller studerer oppsiktsvekkende avtrykk som ble satt for rundt 125 millioner år siden. FOTO: Jørn Hurum

Se bildet større

Skallen av en panserpadde skjulte seg inne i denne steinen. FOTO: Stig Larsen

Se bildet større

Jørn Hurum hjelper deltakere på ekspedisjonen over elva i Flowerdalen. FOTO: Victoria Engelschøin Nash

Se bildet større

Punktene på kartet markerer Longyearbyen samt funnstedene Janusfjellet, Flowerdalen og Kvalvågen. FOTO: Norsk Polarinstitutt

Utgraving på Svalbard

• For 150 millioner år siden lå Svalbard ca 65 grader nord, under vann og dekket av gjørme. Her svømte svaneøgler og fiskeøgler.
• Naturhistorisk museum har foretatt utgravinger på Svalbard siden 2004.
• Permafrosten fører til at sjeletter sprekker opp i små fragmenter.
• Denne uka ble funnet av Janusaurus lundi, en fem meter lang fiskeøgle, offentliggjort. Forskerne har fem nye øgler som snart blir presentert.
• I år er det 150 år siden de første funnene på Svalbard.

Kilde: Naturhistoisk museum

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!