Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hva døde Andrée-ekspedisjonen av?

Dødsårsaken til Andrée-ekspedisjonen har vært et mysterium siden levningene av de tre svenskene ble funnet på Kvitøya i 1930. Nå ønsker forskere å undersøke delen av et ribbein.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.01.2012 kl 08:00

Delen av ribbeinet befinner seg på Polarmuseet i Tromsø, etter at det kom i museets eie for to år siden.

– Vi vet ikke om skjelettdelen stammer fra Andrée eller Frænkel, men vi vet at den ikke stammer fra Strindberg. Vi søker Tromsø Museum og skjelettutvalget om tillatelse til å undersøke beinet, sier professor Ulf Aasebø ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN).

All forskning på menneskelige levninger skal vurderes av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger, det såkalte skjelettutvalget.

Arvet ribbein

Direktør Marit Anne Hauan ved Tromsø Museum/Universitetsmuseet, hvor også Polarmuseet hører innunder, sier at det skal svært mye til for at forskerne får tillatelse til å undersøke beinet.

– Det er plassert i hvelvet på Polarmuseet, og i utgangspunktet ikke tilgjengelig for forskning, sier hun.

Hauan sier at beinet kom til Polarmuseet i forbindelse med en arv etter filosof Peter Wessel Zapffe fra Tromsø.

– Beinet er ikke identifisert eller begrunnet annet enn som materiale som kom inn fra Zapffe, og vi har ikke vurdert å legge det i en grav eller noe, sier hun.

Døde i 1897, funnet i 1930

Det gikk 33 år fra ballongen «Ørnen» med Salomon August Andrée, Knut Frænkel og Nils Strindberg i 1897 havarerte i isen langt nord for Svalbard, til levningene av mennene ble funnet på Kvitøya. Ballongen tok av fra Danskøya på Svalbard 11. juli 1897, og havarerte på 83 grader nord etter tre dager i luften.

Mannskap fra ishavsskuta «Brattvåg» av Ålesund fant ved en tilfeldighet utstyr og levningene på Kvitøya i august 1930.

Funnet førte til stor oppstandelse. Senere samme sommer var mannskap fra tromsøskuta «Isbjørn» i land på stedet, og fant da restene av Knut Frænkel. Om bord var også jurist, og senere filosof, Peter Wessel Zapffe.

Det var da at han stakk unna delen av et ribbein, uten at det har vært kjent for omverdenen. Zapffe har åpenbart plukket det med seg som suvenir.

Kan ha tatt selvmord

Professor Aasebø sier at de ønsker å gjøre undersøkelser for om mulig finne dødsårsaken, men at det også er aktuelt å finne ut hvem av de to berømte svenskene beinet tilhører.

– Slektninger kan avgi prøver til DNA-analyse. Det er noe familien til Knut Frænkel er svært interessert i. Det er mange teorier om hva de tre døde av. De hadde mye morfin med seg, og kan ha begått selvmord. De kan også ha blitt blyforgiftet av hermetikken de spiste, sier Aasebø.

Han synes det er underlig at de tre gikk til grunne i løpet av 12 dager høsten 1897.

– Jeg har en kollega i Trondheim som er spesialist på HPLC, en metode for å påvise molekyler av stoffer. Morfin kan påvises i bein ved en slik analyse, forklarer Ulf Aasebø.

Trikinose er den mest slitesterke av teoriene om hva de tre døde av. Det skal ha skjedd ved at de spiste isbjørnkjøtt som ikke var skikkelig varmebehandlet.

Svensk interesse

Direktør Håkan Jorikson ved Andréexpeditionen Polarcenter i Gränna i Sverige er svært interessert i nyheten om ribbeinet, og sier at museet støtter planen om en undersøkelse.

– Jeg kan se visse vanskeligheter med å finne ut hvem av de to beinet stammer fra, og at det å finne dødsårsaken heller ikke er enkelt, sier han.

Siden funnet i 1930 er det gjort en rekke undersøkelser, uten at noen så langt med sikkerhet har kunnet fastlå dødsårsaken.

Les mer om saken i Svalbardposten.

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet ble leteaksjonen avsluttet.

Lørdag var Sysselmannen i Bolterdalen for å kontrollere skutere og skuterkjøring.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

 
En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!