Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Hjelp oss... han skyter. Jeg dør

Markører spilte døde og hardt skadde skuddofre, da politi, brann- og helsevesen øvde på å stanse en skoleskyting i Longyearbyen i forrige uke. Øvelsen var et ledd i en ny prosedyre kalt pågående livstruende vold, som blant annet tar i bruk erfaringer fra terrorangrepet mot Utøya. FOTO: Geir Barstein

– Hjelp oss... han skyter. Jeg dør

Nødetatene øvde på marerittet.

Tekst:

Publisert:

Det er kropper overalt. Noen ligger helt stille. Livløse, forvridde og ugjenkjennelige.

Andre gisper etter luft og lager blodspor mens de drar seg bortover gulvet.

Stillheten er øredøvende, til tross for skrikene.

– Hjelp oss... Han skyter... Jeg dør....

Og igjen.

– Hjelp oss. Han skyter...

Det som er minutter føles som timer med fortvilelse og skrekk, før hjelpen er på steden.

Et annet sted i bygget høres lyden av skyting. Massakren pågår fortsatt, idet de første politifolkene ankommer.

Se bildet større

De første politifolkene ankommer åstedet og blir møtt av hardt skadde overalt. Gjerningspersonen er fortsatt løs ett sted i bygget. FOTO: Geir Barstein

– Innsatsleder, det er snakk om én gjerningsperson. Han ble sist sett ved hovedinngangen til skolen.

– Mottatt.

Betjentene, ikledd skuddsikre vester og hjelm med tjukt visir, må ta det vanskelige valget om å bare la de hardt skadde ungdommene ligge, til tross for smertehylene og tryglingen om hjelp.

Med våpnene hevet fortsetter de innover i skolen for å få kontroll på drapsmannen, før han rekker å skade flere.

Se bildet større

Skolen undersøkes rom for rom, og politiet definerer områder som er trygge nok til at livredderne kan komme inn – selv om gjerningsmannen fortsatt er på frifot. FOTO: Geir Barstein

Utøya-erfaringer

Det er bare en øvelse, men en øvelse i noe som har blitt altfor reelt i dagens virkelighet, også i lille Norge.

Basert på kritikken etter 22. juli-terrorangrepene og erfaringer fra flere utenlandske skoleskytinger, inkludert den som tok ni liv i Finland i 2007, har de norske nødetatene nå fått en ny prosedyre for hvordan de skal håndtere de utenkelige situasjonene.

Pågående livstruende vold, også kjent som Plivo. Eller på et mer folkelig språk: Når en eller flere personer går inn for å drepe uskyldige for fote.

Se bildet større

Alle tre nødetater står i den såkalte varme sonen og koordinerer aksjonen. I bakgrunnen får skadde behandling. Før var brann og helsevesenet ofte henvist til å vente utenfor åstedet mens politiaksjonen pågikk. FOTO: Geir Barstein

– Poenget er å få mer effektivitet ut av en samhandling mellom de tre nødetatene, og komme raskere inn i denne typen situasjoner, sier sysselmannsoverbetjent Jon Starheimssæter.

Forrige onsdag var fem instruktører fra fastlandet i Longyearbyen på plass for å undervise de tre nødetatene i den nye aksjonsrutinenen

Tidligere har brann- og helsevesenet vært henvist til å vente utenfor åstedet, inntil politiet har fått kontroll på situasjonen.

Det tar tid.

Se bildet større

En livløs person får førstehjelp. FOTO: Geir Barstein

Nå følger de hakk i hel med politiet inn, for å utnytte de verdifulle minuttene som skiller mellom liv og død hos en hardt skadd pasient.

Varme soner

Det går raskt i svingene.

Etter at de første politifolkene har passert foajéen, og konkludert med at gjerningspersonen ikke befinner seg der, erklæres det som et nokså trygt område.

I denne «varme» sonen kan livredderne komme inn og påbegynne behandlingen.

Se bildet større

Brannvesenet fulgte politiet og hentet pasienter ut til behandlingsområdet. FOTO: Geir Barstein

Brannfolk, sykepleiere og en lege fra sykehuset strømmer inn.

– Nå kommer hjelpa.

Pasientene sjekkes raskt og rangeres etter hvem som er hardest skadd og trenger hjelp først.

De stabiliseres så godt det lar seg gjøre i påvente av transport til sykehus.

Luftveier sikres og store, ytre blødninger stanses.

Også noen sivilister blir satt inn for å hjelpe.

– Kan du klemme der det blør? spør en av førstehjelperne.

Mens politiet rykker stadig lenger innover i skolen og sikrer rom etter rom, erklæres nye soner for å være «varme».

Brannvesenet kan da komme inn for å hente og bringe skadde tilbake til behandlingsområdet ved inngangen.

– Det er innsatsleder, da begynner vi evakueringen av skadde med ambulanse til sykehuset.

Med ett høres mer skyting i fjerne. Gjerningsmannen er stanset. Aksjonen er over.

Se bildet større

Øvelsen endte med at en gjerningsperson ble tatt. I denne runden var det assisterende sysselmann Sæther som spilte rollen. Her «pågripes» han. FOTO: Geir Barstein

Overbetjent Starheimssæter omtaler denne samhandlingen mellom nødetatene som en helt ny tankegang.

– Brann- og helse følger mye tettere på oss. Vi kutter ned på tiden, og folk får mye tidligere hjelp, sier han.

Se bildet større

Behandlingsområdet ved hovedinngangen ble raskt fylt opp. FOTO: Geir Barstein

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!