Her er isbjørnvakten som fant kjøttetende plante

Når Anna Vader holder vakt mot kjøttetende organismer, fanger hun opp det meste.

Anna Vader holder normalt sett øye med horisonten når hun er isbjørnvakt. Men av og til glipper det...
Publisert
Om fjelltettegress ikke er en ny plante på Svalbard, så er detn i alle fall ikke oppdaget før i sommer. Og da i Wijdefjorden.

Som isbjørnvakt i sommer fikk hun øye på noe biologene ikke så, en kjøttetende plante som ikke er funnet tidligere på Svalbard.

– Jeg var isbjørnvakt akkurat den dagen. Men så ble det bare slik at jeg fant en plante som viste seg å være interessante for biologene, sier Anna Vader om det som skjedde på forskertoktet i Wijdefjorden i begynnelsen av juli.

– Men skal ikke en isbjørnvakt ha øynene festet i horisonten, og ikke på bakken.

– He he. Kanskje, men jeg løftet blikket også, sier Vader som er molekylærbiolog når hun ikke er isbjørnvakt for andre forskere på tokt.

Kjøttetende plante

Botaniker Pernille Bronken Eidesen ble svært engasjert da hun fikk se oppdagelsen til Vader. Planten er en type Fjelltettegress som kun er registrert så langt nord som lavarktiske soner.

– Det er en kjøttetende plante som fanger små insekter i slim som ligger på bladene. Den er utbredt i store deler av Europa og Asia, også på fastlandet, men på Svalbard er den ikke tidligere registrert, sier hun.

Hennes engasjement kom tydelig til syne i programmet Schrødingers Katt på NRK som omtalte saken, med levende bilder fra hendelsen, i forrige uke.

Ikke egen art

Ei stund lurte Eidesen på om det kunne være en særegen art for Svalbard, slik at den ville bli oppkalt etter finneren.

– Men det tror jeg ikke lenger. Planten har nok vært isolert her i lang tid, at det kan være en egen variant av planten. Men jeg tror arten vil sortere under gruppen Fjelltettegress når vi får sett nærmere på den, sier hun.

Som det meste forskerne samlet inn på toktet i juli, skal plantetypen studeres nøye.

– Den skal dna-sjekkes. Og så skal vi undersøke området der bedre. Vi skal ta en ny runde med ulike instanser for å få finansiering til et nytt tokt i Wijdefjorden, sier hun.

Mye ukjent

Pernille Bronken Eidesen tror fjelltettegresset er "rester fra bedre tider". Med det mener hun at denne typen planter var mer vanlig i tiden etter siste istid, om lag 9.000 år siden. Da var det varmere på øygruppen. At det oppdages planter, sopp og insekter man tidligere ikke visste eksisterte her er ikke overraskende.

– Svalbard er dårlig undersøkt, selv om jeg trodde vi hadde god kontroll på plantelivet, sier hun.

– Hva skyldes det?

– Det er vanskelig og ofte svært dyrt å drive forsking på plantelivet her. Og det kan bare gjøres ei kort stund hver sommer. Vi vet mye om hva som finnes i områdene rundt Longyearbyen og Ny-Ålesund, fordi folk holder til på disse stedene. Ellers er det store hull i kunnskapen vår, sier hun.

– Moro

Professor i botanikk ved universitetet i Tromsø, Arve Elvebakk, sier til NRK at funnet av Fjelltettegresset på Svalbard er intet mindre enn en sensasjon. Men det er mye som tyder på at arten ikke får navnet "Vaderi", som Pernille Bronken Eidesen spøkte med i programmet. Det plager ikke den mulittaskende isbjørnvakten.

– Jeg synes bare det var kjempemoro å finne noe som var interessant, sier Anna Vader.

Powered by Labrador CMS