Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hele Polhavet skal kartlegges

STORT: Forskningsprosjektet i Arktis er en stor internasjonal satsing som leder av det nasjonale sekretariatet for IPY, Olav Orheim, mener er svært viktig. FOTO: Karine Nigar Aarskog

Hele Polhavet skal kartlegges

Et av de største internasjonale forskningssamarbeid i Arktis noensinne skal gjennomføres i løpet av Det internasjonale polaråret (IPY). Hele Polhavet skal kartlegges fra bunn til topp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Forskningsprosjektet er et av Norges tre flaggskip-prosjekt under IPY, som varer fra 1. mars neste år til 1. mars 2009. Selv om forskningsprogrammet foreløpig ikke er fastsatt, er en rekke land blitt enige om å satse stort på å kartlegge det arktiske havet.
Forskerne skal prøve å finne svar på om klimaendringer i Polhavet og smelting av Grønlandsisen vil påvirke Golfstrømmen. Det skal de gjøre ved å etablere et overvåkingssystem for Arktis for hav, is og atmosfære, som for første gang observerer hele det koplede systemet samtidig.
– Hvis Golfstrømmen blir svekket, vil det føre til mindre varme i nord, noe som igjen vil føre til vekslende klima. Og vi er mer redd for raske klimaendringer enn de endringene som skjer langsomt over tid, sier leder av det nasjonale sekretariatet for IPY, Olav Orheim.

Stor tilslutning
Minst 15 land har tilsluttet seg forskningsprosjektet, av dem tunge forskningsland som Canada, USA, Kina, Tyskland og Frankrike ved siden av Norge. Orheim kan ikke svare på hvor mye prosjektet vil koste, men sier det er snakk om en betydelig sum.
– Prosjektet vil involvere alle verdens forskningsisbrytere. Vi må ha med et stort antall land for å få til dette, sier han.
Det skal tas i bruk en rekke nyutviklede avanserte instrumenter i datainnsamlingen som skal foregå fra forskjellige plattformer. I prosjektbeskrivelsen nevnes rigger forankret på bunnen, bemannede og ubemannede driftsstasjoner på isen, autonome undervannsfarkoster, drivbøyer, isbrytere, fly, helikopter og satellitter.
– Det skal måles strøm, temperatur, istykkelse, isdrift, og alt annet som har med is og hav å gjøre, sier Orheim.
Prosjektet vil ifølge Orheim være i gang i store deler av IPY.
– Vi tar isbrytere ut fra andre typer aktivitet, for de må være der samtidig.
– Hva skjer da med annen forskning?
– Forskning som kan gjøres når som helst, vil bli utsatt. Dette er den eneste anledningen vi har til å gjøre en slik innsats.

Vil sortere
Hensikten med et slikt prosjektet er å kunne redusere usikkerheten når man lager prognoser for fremtidens klima, som henger mye sammen med Golfstrømmen.
– I dag har vi mange teoretiske modeller, men vi mangler data som kan hjelpe oss å sortere hvilke modeller som er realistiske, forklarer Orheim.
Han sier det er et generelt problem i Arktis at mye av forskningen blir teoretisk fordi det er kostbart å samle inn data.
– Det blir som at vi skal ta Polhavet på pulsen, uten at vi vet akkurat hvor pulsen er. Det er ikke sikkert vi får et klart svar, men forhåpentligvis klarer vi å sortere ut noen realistiske scenarier.

Lite tilgjengelig
Polhavet er det området som er dårligst kjent i hele verden, til tross for at det er gjort en del målinger i området. Problemet er at forskerne foreløpig ikke har fått noen helhet, fordi det er mange geografiske hull i den eksisterende dekningen.
Det ble blant annet gjort målinger under den kalde krigen, men mange av disse dataene er ikke tilgjengelig.
På grunn av IPY er det imidlertid blitt et større internasjonalt samarbeid.
– IPY har en høy sivil oppmerksomhet i Russland, og på 1990-tallet har det stått høyt på dagsorden å få tilgang til disse dataene. Under IPY skal også vestlige forskere få være med på en drivende russisk isstasjon, og Norsk Polarinstitutt skal få ha med instrumenter. Det russiske militæret er imot at dette skjer, mens det sivile samfunnet mener det er viktig, sier Orheim.
Han regner med at over 60 nasjoner og 50.000 personer vil komme til å delta i IPY.

Hard konkurranse
Norges forskningsråd har plukket ut til sammen 29 norske prosjekter, og for å få gjennomført disse, må det bevilges 400 millioner kroner over statsbudsjettet de neste fire år. Svaret på hvor mye som bevilges, blir klart når budsjettet legges fram 6. oktober.
Hvor mye de andre landene vil bidra med, er foreløpig heller ikke kjent. 5. og 6. oktober skal det være et møte mellom deltakerlandene, der Orheim mener det vil komme mange svar. Han er optimistisk til at overvåkingsprosjektet i Arktis vil bli prioritert.
– Dette er presserende faglige spørsmål, og for vår del av verden er Polhavet veldig viktig. EU har allerede bevilget 120 millioner kroner til en forløper til dette prosjektet, sier Orheim.
De to andre flaggskip-prosjektene er å studere menneskenes evne til å tilpasse seg naturlige klima- og miljøendringer i Arktis og et prosjekt som skal kvantifisere hvordan endringer i antarktisisen påvirker det globale havnivå.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!