Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Havna skal bli Longyearbyens nye navlestreng

Før jul fikk LL 800.000 kroner i statlig støtte for å prosjektere utbygging av Bykaia. Ei formålstjenlig havn dras fram som viktig for at Longyearbyen skal kunne få andre næringer til å blomstre i årene som kommer. FOTO: Christopher Engås

Havna skal bli Longyearbyens nye navlestreng

Krisen i Store Norske gjør at det blir mer trøkk i arbeidet med å bygge ut mer havnekapasitet i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

– Tiden er veldig riktig for å få havneprosjektene ferdig utredet, slik at de kan komme videre, sier ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i Justis- og beredskapsdepartementets polaravdeling.

Departementet gjør sitt for å øke farten i arbeidet. I november i fjor søkte Longyearbyen lokalstyre (LL) om penger til prosjektering for utvidelse av Bykaia. Tre uker senere fikk de et positivt svar fra departementet, med 800.000 kroner til formålet.

I fjor kom havneutbygging i Longyearbyen med i Nasjonal transportplan 2014-23 med en anslått investering på 200 millioner kroner.

Økt aktivitet

I februar i fjor vedtok LL «Strategisk havneplan for Longyearbyen». Det 75 sider lange dokumentet utreder situasjonen i dag, samt behovet for å imøtekomme framtidens muligheter.

Svalbard og Norge står overfor et scenario der skipsfarten i Polhavet øker fra år til år. I Strategisk havneplan er det overordnete målet i et 40-årsperspektiv derfor at:

«Longyearbyen havn skal ha tilstrekkelig kapasitet for forventet fremtidig maritim aktivitet i Høy-Arktis».

Utvikling

Havnetrateigen i et tolvårsperspektiv er langt mer konkret, og tar for seg de enkelte mulighetsområdene for vekst. Beredskap, forskning, reiseliv, fiskeri, skipsfart og mineraldrift er omtalt spesifikt. For alle disse områdene, hvor vekstpotensialet vurderes som betydelig, er strategien at Longyearbyen skal ta mål av seg til å være en foretrukket leverandør av havnetjenester.

Men det krever mye større havnekapasitet enn det byen har i dag.

Dobbelt behov

Det er tre kaier i Longyearbyen. Gammelkaia, Bykaia og Kullkaia. I Strategisk havneplan er det skissert muligheter for alle tre, men det er Bykaia som står på trappene for å bli utvidet først.

«Delplan for Longyearbyen Havn – Bykaia» har høringsfrist i neste uke. Planen tar for seg trafikkgrunnlaget til byen, og skisserer det konkrete og kortsiktige behovet for kaiplass i byen. Tilgjengelig kaiplass i dag er 170 meter, mens behovet regnes å være på 380 meter.

Konsulentselskapet Rambøll, som har gjort analysene i planen, anbefaler at det planlegges for utvidelse til 400 meter kailengde ved Bykaia, for å møte dagens trafikkgrunnlag. De anbefaler utfylling av areal øst for dagens kai, til området hvor bilvaskhallen står i dag.

Tilrettelegger

Med krisen i hjørnesteinsbedriften Store Norske er det ikke bare om å gjøre å legge til rette for dagens trafikk over havna, men gjøre det mulig for ny trafikk å komme til. Leder for teknisk sektor i LL, Marianne Aasen, forteller at dette har vært i tankene under jobbingen med Strategisk havneplan.

– I planarbeidet engasjerte vi en rekke mennesker som har kjennskap til maritim sektor. Noe av det viktigste i dette arbeidet har vært å planlegge for en havnestruktur som kan være en tilrettelegger for annet og nytt næringsliv i Longyearbyen, sier hun.

– Har LL en konkret handlingsplan for utbyggingen av Bykaia?

– Nei, ikke ennå. Men ønsket er å få dette gjennomført i løpet av de første fem årene. I år skal vi ferdigprosjektere havnebygg og ny flytekai, og dernest jobbe for å sende inn dokumenter som Polaravdelingen kan bruke til å få utbygging av Bykaia med i budsjettet for neste år, sier Marianne Aasen.

– Å være omtalt i Nasjonal transportplan er vel og bra. Men en kommer ikke videre før man har kommet seg inn i statsbudsjettet, legger hun til.

Avhengig av kai

Lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) er sikker på at å konsentrere seg om havn er riktig i disse tider.

– Det har med hvor levedyktig samfunnet i Longyearbyen skal være i årene som kommer, sier hun og viser til at strategien med havnesatsing ikke har kommet av seg selv, men som et resultat av samarbeid med næringslivet.

– Havnekapasitet er det næringslivet i størst grad etterlyser for å kunne utvikle seg videre i Longyearbyen, sier Kristoffersen.

Hun peker på mange muligheter nye kaianlegg vil føre med seg. Forskning i havet er blitt helårsaktivitet, og reiselivet utvider stadig sine sesonger. Fiskerinæringen flyttes stadig lenger nordover, og kan godt tenkes å bruke byen i langt større grad enn i dag.

– Hvis vi skal tiltrekke næringsvirksomhet i større grad, må vi ha fasiliteter som i det hele tatt gjør det mulig for dem å bruke oss, sier Kristoffersen.

Mer generelt peker lokalstyrelederen på Longyearbyens beliggenhet, og at gode havneanlegg vil være et alfa omega for å overleve i framtiden.

– Hvis vi skal ha industriell aktivitet her, uansett hva slags type, må det være basert på frakt til og fra. Og da er sjøveien eneste farbare rute, sier hun.

Staten på laget

Få norske tettsteder kan regne med staten i like stor grad som Longyearbyen. Prosjekteringspengene som kom før jul viser vilje til å handle kjapt, og målet om å bevare aktiviteten i nord er på ingen måte fordekt.

– Det er et overordnet norsk mål å beholde bosetting og aktivitet på Svalbard og i Longyearbyen. Nå regner vi med at det jobbes godt med Store Norske, men når det gjelder andre ideer til næringsutvikling som mer turisme, arktisk logistikk, fiskeri og annet, så er det spennende. Men havna er en akilleshæl, sier Kjerstin Askholt.

– I departementet kan vi ikke vedta noe, men vi kan sette lokale krefter i stand til å komme kjappere i mål med sine planer, slik vi har gjort med å tildele prosjekteringsmidler til utbygging av Bykaia, legger hun til.

Nøkkelord

Se bildet større

Ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementets polaravdeling Kjerstin Askholt er klar på at departementet ønsker utvikling og støtter opp om gode prosjekt. Her sammen med justisminister Anders Anundsen under besøket til Longyearbyen i desember. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!