Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Harde bud

Vinteren har vært hard for reinsdyrene. Den knappe, særdeles heftige mildværsbølgen som slo inn over oss idet vi gikk inn i det nye året, og som like brått slo om til knallfrost, satte glansfulle spor i terrenget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Alt fikk et lag av is over seg. Så kom snøen lavende, og har siden fortsatt å lave ned. Det er ikke noe alarmerende unormalt, langt derifra. Det normale er det unormale. Slik har det vært til alle tider. Dette er noe dyr som har valgt å slå seg til her har tilpasset seg over tusenvis av år. Den svake bukker under, den sterke overlever.

Så dukker folk opp som vil finne ut av dette. Hvordan det hele henger sammen. Hvorfor overlever noen mens andre dør? Det har etter hvert vokst fram en masse mennesker som vil ha svar på alt, ikke minst de mange vitebegjærlige i mer tempererte strøk. Behovet for harde fakta er uten grenser. Det igjen holder liv i en rekke velskolerte mennesker, som blir sendt ut for å finne svarene på de mange spørsmålene som blir stilt. Og for all del, alt dette er såre greit. Vi er da en opplyst, kultivert nasjon med ønske om å bidra i kunnskapsutvekslingen. Det er selvsagt også en gammel øvelse å kritisere forskerne, som ofte svarer med å furte og utbasunere at de ikke gidder forholde seg til tilfeldige ignoranter.

Saken om reinen som ble jaget i døden. Ja visst høres det dramatisk ut, men det var nettopp det som skjedde. Under arbeidet med å fange dyret ved bruk av to snøskutere, og et garn oppspent mellom dem, knekte dyret nakken og døde. Er så det noe å ta på vei for? Ett dyr fra eller til, spiller det noen rolle? Særlig siden så mange rein har bukket under i vinter, og kadaver ligger spredt i terrenget. Kanskje nettopp derfor er det grunn til reaksjon. Folk som bor her nord bryr seg om dyrene, og unngår så langt det er mulig å stresse dyr unødvendig når de kommer kjørende på skuter. Derfor er sinne en naturlig reaksjonen når de oppdager bevisst jaging av utsulta rein. Folk har stanset og kjeftet på forskerne, og spurt om hva i all verden det er de holder på med.

Forskere er ikke skruppelløse. Også de er utstyrt med nok samvittighet til å kjenne det lille stikket idet de peiser på for å fange inn dyret. Blir spørsmålene for vanskelige støtter de seg til Forsøksdyrutvalget, som behandler alt av forskningsprosjekter hvor dyr er involvert. Har utvalget gitt sin velsignelse, føler forskeren seg fritatt. Det samme gjør Sysselmannen. Når ingen bryr seg med å sjekke om forskerne oppfører seg skikkelig, og heller ingen later til å ta inn over seg at vinteren har vært hard, så får det konsekvenser.

La gå at dyr dør. Den dagen ingen bryr seg, ligger vi alle dårlig an. I mellomtiden har solen bestemt seg for ikke å forlate oss arme, varmblodige på en god stund. Da øyner nok også reinsdyrene et håp om å stå han av inntil første grastust stikker fram. De muntre snøspurvene gir også håp om bedre tider.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!