Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Haisommer

Håkjerring får påsatt satellittsender. FOTO: Lydersen/Kovacs

Haisommer

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Christian Lydersen og Kit Kovacs
Norsk Polarinstitutt/Unis
________________________________________________________________________________________

Fra og med januar 2008 har vi fått støtte fra Norges Forskningsråd til et femårig studie av steinkobbebestanden på Svalbard. Et av resultatene fra forrige gang vi hadde et prosjekt på disse selene var at de ikke blir særlig gamle her oppe. Steinkobber på sørligere breddegrader blir gjerne over 30 år, mens vi på Svalbard kun fant en sel av 367 levendefangede individer som var over 20 år. Denne selen var 22 år gammel, den nesteldste var 17, mens resten var 15 år eller yngre. Så, det er tøft å være steinkobbe her oppe, men vi har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor det er slik. De er ikke utsatt for predasjon fra isbjørn eller fjellrev, og forurensingsnivåene er mye lavere enn hva vi finner på sørligere breddegrader. Det er heller ingen fiskerier som pågår som negativt kunne påvirke disse dyrene, enten ved konkurranse om matfatet eller ved at sel drukner i fiskeredskaper.

Predasjon fra haier
En stor ukjent faktor i denne sammenheng er eventuell predasjon fra haier som da i vårt tilfelle dreier seg om håkjerringer. Flere steinkobbebestander både i vestlige Atlanterhavet og i østlige Stillehavet er sterkt desimert, og i begge tilfeller er det håkjerringa som er hovedårsaken til disse tilbakegangene. Håkjerringfiske i stor skala pågikk i områdene rundt Svalbard fram til rundt 1950. Det var oljen i leveren man var ute etter, og leverte kvanta av lever eller olje fra denne tilsvarte at man tok opp rundt 10.000 håkjerringer i året i området fra Øst-Grønland til øst i Barentshavet. Vi vet ellers at man fikk mye håkjerring i reketrål på begynnelsen av 1980-tallet, inntil man begynte å sette inn skillerister. At denne haiarten var vanlig i Svalbards farvann var noe vi kjente til.

Mageinnholdet
Et av delprosjektene i vårt steinkobbeprosjekt er å prøve å finne ut noe om håkjerringenes betydning som predator på sel i Svalbard-området. Dette skulle gjøres ved direkte å studere mageinnholdet, samt også se på nivåer av stabile isotoper av karbon og nitrogen samt forurensingsstoffer i ulike vev, som gir oss informasjon om hvor i næringskjeden disse fiskene henter sin mat. Vi er akkurat kommet tilbake til Longyearbyen fra en svært vellykket fisketur etter håkjerring i Kongsfjorden-Krossfjorden-området. Vi satte fire liner med til sammen 90 kroker agnet med storkobbespekk, og på sju dager fikk vi til sammen 50 håkjerringer. Dette er store fisker og de fleste veide mellom 250-350 kg. Den aller største veide hele 660 kg. Vi har samlet inn prøver til ulike analyser fra 32 haier og har allerede funnet mye rart i magene til disse fiskene. I rundt 20 prosent fant vi rester av sel, både fra yngre og eldre dyr. Vi fant ellers mye spekk fra vågehval, som sikkert er droppet fra hvalfangstskutene i området, som ikke tar vare på dette. Vi fant også en kjeve fra en ung isbjørn som vi antar har dødd av andre årsaker og så funnet død av håkjerringa. Ellers var det overraskende mye stor fisk å finne; særlig steinbit og torsk, samt uer, blåkveite og ulike skater.

Oppspist av artsfrender
Håkjerringa er en svært glupsk fisk og ni av de 50 haiene vi fikk var oppspiste av artsfrender, slik at bare biter hang igjen på kroken som var ubrukbare til vårt formål. Vi satte også ut satellittsendere på ni håkjerringer, som da naturligvis ble satt fri igjen. Disse senderne vil måle dyp og temperatur og lysnivå der haien svømmer i en tidsperiode bestemt av oss, før senderen løsner fra haien, flyter opp til overflaten og tømmer all informasjon til oss via satellitt. Disse har vi satt til å løsne fra haiene etter tre, seks og tolv måneder, og vi gleder oss til å se hva disse senderne kan gi oss av ny informasjon. Håkjerringa er i det hele tatt er svært lite studert fiskeart slik at vi samler inn masse prøver til andre studier ved siden av diettstudiet. Det synes også som om tettheten av disse haiene er stor. Det er svært fascinerende for oss som har studert marine pattedyr i mange tiår i Kongsfjorden og Krossfjorden å få ny kunnskap om denne totalt oversette predatoren.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!