Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

«Grønnskollinger» i Barents' fotspor

Slik så det ut, det meste av tiden under overfarten. Seilasen startet i Tromsø 1. august, og «Borea» la til havn i Longyearbyen seks dager senere - med et slitent og lykkelig mannskap. FOTO: Mannskapet på «Borea»

«Grønnskollinger» i Barents' fotspor

De kunne ikke mye om seiling. Likevel bestemte de seg for å seile fra Tromsø til Longyearbyen i august.

– Det er jo ikke den store bragden, egentlig. Willem Barents gjorde det jo før oss for mange år siden, flirer Håvard Tjora.

Han får et samtykkende nikk og et smil fra lærerkollega Hans-Gunnar Skreslett fra Longyearbyen skole. Mens Tjora har litt seilerfaring fra før, beskriver Skreslett seg som en ekte «granskogunge» fra Korgen i Hemnes kommune i Nordland.

Men over havet kom de og tre andre seg uansett, fra Tromsø til Longyearbyen, i Tjoras nyinnkjøpte 40-fots seilbåt «Borea».

Ekspedisjon

Håvard Tjora kjøpte seilbåten tidligere i år. Den sto i Lysekil i Sverige, og ble seilt til Tromsø før eieren selv skulle overta roret på ferden mot Svalbard.

– Det var hele tiden meningen at jeg skulle få tak i mannskap og være med på seilasen fra fastlandet og hit, og jeg jobbet lenge med å finne mannskap.

Are Wiik er en meget erfaren seiler, og sto for fagkunnskapen og dermed sikkerheten om bord. Resten av mannskapet, som for øvrig besto av Atle Husby og Rune Bjåland, ble valgt ut litt mer tilfeldig.

– Det var mange som hadde lyst å være med, og først søkte jeg etter folk som kunne seile. Men det ble ganske mye fram og tilbake, og til slutt ble kravene senket slik at det ble de mest entusiastiske som ble med. Du kan si at mannskapet ble valgt ut fra sitt gode humør.

Hans-Gunnar Skreslett har en del båterfaring fra noen år i Bømlo, men i denne sammenheng ble han for ufaglært å regne. Men Skreslett er en kløpper på trompet.

– Hans-Gunnar ble dermed skipsmusiker, og Atle Husby bekledde rollen som tåkelur, flirer Tjora.

Utslått av sjøsyke

Seilasens største bølger kom rett utenfor Tromsø. Det tok ikke lenge før de uvante sjøfolkene hang over rekka og «matet krabbene».

– He he. Vi var mye på dekk første døgn, for å si det slik. Men ingen av oss ble skikkelig lammet av sjøsyke. Vi fungerte på et vis, og etter at det slapp taket gikk det stort sett greit, sier Tjora.

En annen utfordring karene møtte underveis var da roret plutselig låste seg på storhavet. Det sto bom fast, og man begynte å skru fra innsiden av båten for å finne årsaken. Tjora dykket til og med under båten for å komme til bunns i mysteriet.

– Så viste det seg at det var en mekanisme ved roret som låste roret. Vi fomlet rundt i et par timer før vi fant ut av det, sier Tjora og Skreslett.

Naturopplevelse

Hans-Gunnar Skreslett beskriver turen som en enorm naturopplevelse. Å komme til Børnøya er det få forunt, og karene tok til seg det som var av inntrykk, etter at de kom til øya i tjukk tåke. De majestetiske fjellformasjonene rundt kysten av øya ble behørig fotgrafert og iaktatt, og i land ble det gamle gruvesamfunnet Tunheim undersøkt.

– Vi kom også i kontakt med stasjonen der, og nå er alle sammen medlemmer av Bjørnøya nakenbaderforening, sier karene stolt.

På kvelden lysnet det opp og ble riktig vakkert vær som mannskapet benyttet til å fiske torsk og spise seg mette. Dermed var de ved godt mot da siste biten av seilasen ble påbegynt.

Svalbardsangen i land

Tjora og Skreslett har hundrevis av bilder av svalbardkyst med seg fra seilasen. De var innom både Hornsund og Svea på ferden, og var aldri redde eller panikkslagen.

– Vi visste vel at vi var i gode hender. Are Wiik utstråler en ro og kontroll som hadde en beroligende effekt på alle. Han bare gliser når det oppstår et problem, sier Tjora og Skreslett.

Tjora hadde noen få betenkeligheter i forkant av den strabasiøse turen.

– Siden det er min båt, og jeg startet det hele, tenkte jeg litt ekstra på risikoen. Jeg hadde i tillegg møtt mange som mente at vi ikke kunne seile, og at dette var et dristig prosjekt. Til og med min egen mor gjentok gang på gang “men, du kan jo ikke seile”. Men da vi møttes, var alt borte, sier han.

Da karene seilte inn til Longyearbyen den 7. august etter seks dager på havet, spilte skipsmusikeren Svalbardsangen på trompet, og det ble ei øl på karene før det ble en lang økt med soving i sengene.

Håvard Tjora håper nå å bruke båten i nærområdet den tiden han og familien skal bo i Longyearbyen. Men den må seiles ned igjen en dag.

– Jeg er klar til å bli med på den turen, sier granskogungen Hans-Gunnar Skreslett som nå kan skryte på seg å ha lært seg en god del mer om seilingens kunst.

Nøkkelord

Se bildet større

Are Wiik (f.v.) Rune Bjåland, Atle Husby og Håvard Tjora koser seg med en matbit. FOTO: Hans-Gunnar Skreslett

Se bildet større

Hans-Gunnar Skreslett var skipsmusiker på turen over polhavet . FOTO: Mannskapet på «Borea»

Se bildet større

«Borea» og mannskapet brukte mesteparten av en dag på Bjørnøya. Her ble det tid til å lade opp, og ikke minst oppnå medlemskap i «Bjørnøya nakebaderforening».. FOTO: Mannskapet på «Borea»

Se bildet større

Fra den gamle gruvebosettingen Tunheim på Bjørnøya.. FOTO: Mannskapet på «Borea»

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!