Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Graver i tragedier for å lære

Referanseverk: Birger Amundsen ville lage en bok som ingen isbjørninteresserte kan komme utenom. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Graver i tragedier for å lære

Forfatter Birger Amundsen mener rapportene etter isbjørnulykker er som en havarikommisjon: Man bør gå nøye igjennom dem for å lære.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.05.2014 kl 14:14

Neste torsdag er det lansering av boka «Uten nåde» på Svalbard Museum. Forfatter Birger Amundsen synes det er vanskelig å tidsfeste når han begynte å skrive på boka.

– Alle bøkene jeg skriver begynte jeg på i 1973, som var året jeg for første gang kom til Svalbard. Jeg har alltid samlet på alt mulig, og det har det blitt bøker av, sier Amundsen.

Fem menneskeliv
På de foregående sidene har Svalbardposten trykket et utdrag fra en isbjørnhistorie som ikke er fortalt før. Intervjuet med Hilde er gjort i 1997, to år etter ulykken som kostet venninna livet.

– Det virket som om hennes nærmeste hadde unngått å bruke ordet «isbjørn», for hun hadde veldig behov for å vite mer om dyret. Det var nok terapi for henne å snakke med en som hadde kjennskap til isbjørn.

Først nå kommer historien på trykk. Amundsen sier at han har forsøkt å fylle hull i den nyere historien om mennesker og isbjørner.

– Målet er at det ikke skal være mulig å komme utenom denne boka hvis du skal vite noe om isbjørner på Svalbard, sier han.

Det har vært fem hendelser som har kostet mennesker livet i møte med isbjørn siden 1971. Amundsen har som grunntese at isbjørner ikke jakter mennesker, og har derfor gått inn i hver enkel hendelse for å se hva som har ført til de tragiske utfallene.

– Den vanskeligste var Von Post-ulykken i 2011. Der har Sysselmannen og statsadvokaten effektivt blokkert tilgangen. Men det er en gal avgjørelse. Man kan se på det som en havarikommisjon. Hvis ikke offentligheten kan gå igjennom materialet på en ordentlig måte, kan man ikke lære av episoden, sier Amundsen.

Fikk være med
Vi sitter på hytta i Todalen og prater. Utenfor ligger det små brødbiter strødd til snøspurven. Plutselig dukker det opp en polarrev. Den ser seg sky omkring, napper i et par biter og hopper lett avgårde.

– Det er dette som er hjertet av Svalbard. Du trenger ikke dra på de lange ekspedisjonene for å få de gode opplevelsene, sier Amundsen.

Joda, snøspurv og rev er et deilig gjensyn. Men nå er det en gang slik at det er en storkar Amundsen har gitt seg i kast med. Isbjørnen har en egen aura blant dyra på Svalbard, noe man ikke kan stille seg likegyldig til. Men hvordan begynte interessen hos forfatteren?

– Det begynte som for så mange andre. Jeg fikk en liten finger inn en dør som ledet til et rom jeg ikke kjente til. Noen lot meg får være med.

Denne «noen» som han snakker om, var den sentrale isbjørnforskeren Thor S. Larsen. I 1977 var Amundsen driftsleder for stasjonen til Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund. Men lysten til å se mer av Svalbard var sterk, så han grep muligheten da han ble spurt om å være med Larsen på sommerekspedisjon med ishavsskuta «Polarstar». Vinteren etterpå dro han ut med Larsen igjen, denne gang til Nordaustlandet.

– Den store gleden var å få isbjørnbesøk på hyttene. For da kunne vi studere hvordan den oppførte seg, sier Amundsen.

Ikke gamle sannheter
En stor del av boka er viet isbjørnfangst fra 1946 til 1973, avgrenset til det sentrale fangstområdet på den sørlige delen av Edgeøya og Halvmåneøya (se artikkel om de siste isbjørnjegerne på Halvmåneøya på side 22). Amundsen forteller at han vil unngå å resirkulere gamle sannheter. Derfor er hele boka basert på førstehåndskilder.

– Det er mange gamle fangstfolk som jeg kjenner eller kjente. Noen av intervjuene er fra gammelt av, og jeg har fått mange bilder.

Tittelen «Uten nåde» kan forstås på flere nivåer. Det mest åpenbare er isbjørnens nådeløse framferd når han værer et bytte. Men like mye handler det om den nådeløse fangstingen som foregikk spesielt i tiden like før fredningen i 1973. Selvskudd ble så vanlig at fangstmenn kunne hanke inn flere bjørner om dagen uten å løfte rifla selv.

– Jeg sitter igjen med en følelse som sier takk og pris for at isbjørnen ble fredet da den ble det. Jeg tror ikke man visste hvor lokal stammen var, sier Amundsen.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!