Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Gleder seg over kullnyheter

Til metallurgi: De første prøvene viser at fløtsen i Lunckefjellet har gode reaktive egenskaper. Når strossedrifta kommer i gang i Lunckefjellet, vil Store Norske finne ut hvor stor del av forekomsten det er mulig å levere til metallurgisk industri. Bildet er fra Svea Nord. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Gleder seg over kullnyheter

Prøver fra Lunckefjellet vitner om kull helt i toppsjiktet. Det kan bety mer penger per tonn.

I januar i år fikk Store Norske 3,5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til et samarbeidsprosjekt med Sintef og Høgskolen i Narvik som skal forske på om det finnes andre måter å anvende kullet på enn å sende det inn i kraftverk. Nå er de første prøvesvarene kommet – og de ser bra ut:

– Mer testing må til, men den første testen var veldig lovende. Det handlet om hvor reaktivt kullet vil være i en metallurgisk prosess. Lunckefjell-kullet havnet da i det øvre sjiktet av hva som kan forventes av kull, sier Aleksander Askeland, direktør for produkt og performance i Store Norske.

– Hvordan er det sammenlignet med de andre gruvene deres?

– På dette parameteret er Lunckefjellet-kullet det beste vi har, sier han.

Tradisjonelt har det vært to veier for kullet etter at det har sett dagens lys fra gruvene på Svalbard: Kraftverk eller metallurgi. Kull som går til kraftverk blir brukt til energiproduksjon. I metallurgisk industri blir kullets kjemiske egenskaper brukt til å blant annet tilføre karbon til jern slik at man danner stål, noe som fordrer kull av god kvalitet med lavt innhold av svovel og fosfor.

Kjemiske egenskaper
Sistnevnte gir bedre betalt per tonn kull, noe som kan komme godt med for Store Norske i et internasjonalt marked med kullpriser nede på 73 dollar.

– Resultatet fra testene er kjærkomne nyheter. Særlig for Store Norskes del, men også for samarbeidsprosjektet med Sintef. Hypotesen om at kullet kunne brukes i metallurgisk industri, var vår viktigste hypotese, og nå er vi mer optimistiske enn før, sier Askeland.

Det gode resultatet fra prøvene betyr at Store Norske har passert det første hinderet for å selge en større andel av Lunckefjell-forekomsten til høyere pris. Neste steg er nå å få svar på hvordan askesammensetningen i kullet er.

– Vi er avhengige av at det ikke er noen problemmetaller i asken. For i metallurgisk industri kan det ikke være uønsket forurensing som påvirker prosessene, sier Askeland.

Strossedrifta avgjør
Svar på det får de i løpet av de neste ukene. Testene utføres av Sintef Materialer og Kjemi i Trondheim, som har et eget laboratorium for slike tester.

– Da får vi en indikasjon på hvor nær vi er idealsituasjonen.

Askeland understreker at dette ikke er relevant for hele tonnasjen i Lunckefjellet. Det er nemlig en viss størrelse på kullbitene som brukes i metallurgisk industri, vanligvis mellom 3 millimeter og 12 millimeter. Det er dermed ikke bare det kjemiske som må undersøkes, men også om drifta klarer å produsere kullbiter i den størrelsen. Først da vil de klare å anslå hvor stor del av forekomsten i Lunckefjell som kan brukes i metallurgien.

Men veien fram er fortsatt lang. Fortsatt gjenstår det flere tester for å sikre resultatet.

– Vi har testet både vasket og ikke-vasket kull. Når strossedrifta kommer igang, må vi teste kullet der også, sier Askeland.

Kullpriser

• Spotpris for standard energikull lå denne uka på 73,22 dollar per tonn.
• Store Norske får ofte et påslag på 12-15 prosent på grunn av høyt energiinnehold i kullet (brennverdi).
• Det finnes ingen egen indeks for prispåslag for metallurgisk kull, men kull i grenseland mellom energi og metallurgisk gir et påslag på 5-10 dollar per tonn. Den aller beste kvaliteten kan gi betydelig mer.

Siste nytt i Nyheter

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Positive fastlandselever

I år er det seks skoleelever fra fastlandet som går på Longyearbyen skole. Ordningen bidrar til å styrke skoletilbudet i Longyearbyen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!