Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Gåtefulle, med såre knoker

 

Gåtefulle, med såre knoker

Jentene slåss ikke, men knokene er fulle av hakk og sår. Så kan det likevel gå hardt for seg, sånn i all hemmelighet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

De aller fleste unger og ungdom i Longyearbyen bruker sykkel. Noen mer enn andre. Synne og Linn flytter seg knapt én meter uten sykkelen, men de vil overhodet ikke at Svalbardposten skal fokusere på akkurat det.
– Nei, du får ikke lov til å lage en slik overskrift: Sykkeljentene på Svalbard. Det høres så teit ut. Vi sykler fordi vi ikke gidder å gå. Det tar så lang tid, derfor sykler vi, sier Synne bestemt.
Redaktøren innser at han har gitt seg i kast med en svært krevende oppgave. De to jentene er tett knyttet til hverandre, de er bestevenner, og lar knapt noe som helst slippe ut til en utenforstående.
Synne har bodd i Longyearbyen i ni år, og kommer opprinnelig fra Nesodden utenfor Oslo, mens Linn kom fra Sola for halvannet år siden.
Linn syntes at Longyearbyen var skummel fordi hun ikke kjente noen. Inntil hun møtte Synne – første skoledag. Siden da har Svalbard, Longyearbyen og verden for øvrig vært full av liv og latter.
Linn sier ikke stort, hun smiler ofte og ler gjerne, men overlater til Synne å uttale seg.
Det som er viktig for dem begge er at de kan stole på hverandre, i tykt og tynt.
– Vi har mange hemmeligheter. Hm, ja, det er bare hemmeligheter mellom oss, utbryter Synne, og fortsetter:
– Vi snakker ikke i kode og sånn, men vi tenker akkurat det samme.
– Er det tid for gutter da?
– Hi hi hi, ler jentene og ser på hverandre.
– Du kan begynne, sier Synne.
Linn blir sittende uten å si noe, og før hun rekker å summe seg for å komme med et svar på et slikt alvorlig spørsmål, utbryter Synne: – Det er ikke så mange gutter her oppe.
– Holder det ikke med én, da?
– Jo jo, men det må være en som man liker. Det er jo nok med én, hvis du liker ham, men man kan ikke bare gå ut og finne en, forklarer Synne.
Linn grubler fortsatt, men vil på ingen måte røpe hva hun funderer på.
Så var det dette med de såre knokene. Hva foregår, driver de og kakker gutta?
– Vi spiller Blodpenger, sier Synne.
– Er det et dataspill?
– Nei, hi hi hi, det er noe med en mynt. Vi skyter en mynt i knokene på hverandre, derfor heter det Killer coin, eller Blodpenger.
Linns knoke er rød og sår, Synnes full av hakk. Spillet går ut på å holde ut lengst, å tåle mest smerte, og ikke minst være flinkest til å kyle en femkronemynt ved hjelp av tommelen rett i knokene på venninna, som sitter der med knyttet hånd plantet i bordplata.
– Hva med «To smarte jenter»?
– Nei, vi er ikke smarte. Vi er ikke direkte dumme, men vi er ikke smarte, korrigerer Synne.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!