Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Går inn for redusert tilbud

Politikerne i AU synes den nye planen for videregående opplæring er komplisert. Håvar Fjerdingøy (t.v.) mener likevel de har gått inn for det beste alternativet. FOTO: Karine Nigar Aarskog

Går inn for redusert tilbud

Politikerne i Administrasjonsutvalget (AU) gikk tirsdag enstemmig inn for at Oppvekstforetaket skal søke Kunnskapsdepartementet om avvik fra opplæringsloven. 

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.11.2009 kl 11:00

Den nye planen for videregående opplæring, som Oppvekstforetaket har utarbeidet, inneholder tre ulike modeller, som politikerne måtte velge mellom. I den som AU gikk inn for, får elevene til sammen 121 uketimer. Til sammenligning gir den ordinære modellen på fastlandet 160 uketimer. 

På grunn av trange budsjetter og få elever tilbys noen fag bare annet hvert år på andre og tredje trinn, og det slås sammen faggrupper på ulike nivå. I tillegg innføres tre lærerløse timer i uka på andre og tredje trinn, der elevene må studere på egen hånd. Det er dette Longyearbyen lokalstyre (LL) må søke om godkjenning for, fordi det avviker fra opplæringsloven. 

Drevet av staten

LL er ikke pålagt å drive videregående skole. Det har likevel vært en lokal målsetting siden midten av 1970-tallet. Det var imidlertid staten som både ga de økonomiske rammene og bestemte organisasjonsmodellen fram til LL overtok ansvaret for skolen i 2007. På grunn av det lave elevtallet ved videregående har et av prinsippene alltid vært å tilby noen fag bare annet hvert år. Dette har blant andre foreldrene i 10. klasse reagert på, fordi mange elever flytter fra Svalbard når de ikke får det samme tilbudet som på fastlandet. 

Første trinn viktigst

Ingen av de tre foreslåtte modellene løser problemet med rullering av fag fullt ut. Ellingsen påpeker imidlertid at signalene fra foreldrene er fulgt opp på første trinn. 

– Vi har prioritert VG1 og viderefører bare prinsippene om rullering og studietimer på andre og tredje trinn, sier hun. 

Ellingsen legger til at et videre gående tilbud uten avvik vil koste betydelig mer enn den modellen AU har gått inn for. 

– Dersom vi ikke får godkjent et avvik må det føre til en søknad fra lokalstyret om ekstramidler fra staten, sier hun. 

For passive

Utdanningsforbundet Longyearbyen synes politikerne er passive når de velger å søke om avvik fra opplæringsloven i stedet for å prøve å få større bevilgninger fra sentralt hold.

– Det er politikernes soleklare plikt å jobbe for økte rammer. Jo mer penger man bruker, jo bedre tilbud kan man gi. Vi vil ikke at elevene i Longyearbyen skal bli annenrangs elever bare fordi de bor her, sier leder Tom Ramberg.

Ikke sovepute

Håvar Fjerdingøy, som er leder i Tverrpolitisk fellesliste (TF), mener de ikke hadde noe annet valg enn å gå inn for den modellen de gjorde.

– Nå har vi en overordnet plan for hva vi kan tilby innenfor de rammene vi har i dag. Vi kan ikke gå utover dem. Vi har fått en start og en modell å forholde oss til, sier han.

– Men er det ikke passivt å søke om avvik fra opplæringsloven i stedet for å signalisere overfor sentrale myndigheter at man trenger mer penger?

– Det kan du kanskje si, og vi må jobbe videre med det. Vi ønsker oss helt klart flere midler gjennom statlige overføringer så vi kan få et mest mulig bredt skoletilbud. Selv om vi skulle få godkjent denne modellen, skal vi ikke bruke den som en sovepute, svarer Fjerdingøy.

Lokalstyret skal ta stilling til planen førstkommende tirsdag. 

Last ned vedlegg

Anbefaling.pdf

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet ble leteaksjonen avsluttet.

Lørdag var Sysselmannen i Bolterdalen for å kontrollere skutere og skuterkjøring.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

 
En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!