Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Galisologen

 

Galisologen

Det skjedde noe med karen for 30 år siden, noe som førte ham fra Frankrike til Baffinøya nord i Canada. Der ble han en ismann.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Du har kan hende sett han støve rundt mellom husene i Longyearbyen i sommer, lett på tå og grå i manken. Bernard Lefauconnie er en av disse skikkelsene som ikke for noen pris vil gi slipp på Svalbard. Det finnes noen få av arten spredt rundt på vår feberhete klode.
– It´s exactly 25 years since my first visit to Svalbard, sier han på engelsk, og fortsetter på norsk:
– Da er det er litt morsomt at jeg kommer i Svalbardposten. Bernard snakker norsk med umiskjennelig fransk aksent, og han forstår atskillig mer – ifølge ham selv.
Bernard er født i Normandie men bor i dag i en liten landsby i nærheten av Grenoble, i fjellene så nær snø og is som mulig.
– For lenge, lenge siden var jeg lærer i økonomi. Men så i 1977 dro jeg sammen med noen venner til Quebec i Canada og videre nordover til Baffinøya på tur.
Noe skjedde med ham der, mens han slet seg fram på ski med tung sekk på ryggen i nærmere 250 kilometer. Noe som fikk ham til å forlate undervisningen, og i godt voksen alder hengi seg til studier av is og snø.
Bernards nye kurs førte ham fra fjellene i Frankrike strake veien til Ny-Ålesund. Det var i 1982 og han var i gang med sin PhD i glasiologi.
Det ene år tok det neste, og det neste – og svært mange etter der igjen. Isen førte ham inn i varmen hos Norsk Polarinstitutt, og til et tiårig langt opphold i Oslo, mens instituttet fortsatt holdt til der.
– Jeg dro til Svalbard et par ganger i året, til Ny-Ålesund. Det som interesserer meg er forholdet mellom klima og breene.
Og breene som interesserte ham aller mest er de som kranser Kongsfjorden.
Nå er Bernard Lefauconnie pensjonist med sommerjobb som guide for Spitsbergen Travel. Sesongen ble noe amputert på grunn av motorhavari på cruisefartøyet «Polar Star», men Bernard er mer enn fornøyd med turene han har hatt med «Nordstjernen».
– Det er fantastisk trivelig og «Nordstjernen» er en gammel hurtigrutebåt, så jeg liker den godt. Med 25 års erfaring er det fint å formidle kunnskap til folk. Men, selvsagt, jeg snakker veldig mye om isbreer, he, he. Og så gir det meg en mulighet til å komme tilbake. I use to say that Ny-Ålesund, not Longyearbyen, is my second home.
De mange årene i nord har merket franskmannen, ikke bare med gode minner men også med varige skader.
– Jeg har problemer med skuldrene. En gang for mange år siden var jeg utsatt for en snøskuterulykke på Kongsbreen. Jeg fløy mange meter og landet rett på skulderen. Den andre skulderen ødela jeg i en gummibåt-ulykke noen år senere. Korte perioder kan jeg klare meg selv, men jeg kan ikke være lenge alene.
Sesongen er avsluttet for den gode Bernard, nå er han tilbake i fjellene der sør.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!