Frykter søppeløy i Barentshavet

– Det er flere dyr hvert år som må avlives, men det varierer noe, og det er ikke alle vi kommer over.

Miljøvernsjef Guri Tveito hos Sysselmannen har funnet fram eksempler på dyr som har gått seg fast i søppel på land og strand på Svalbard. Flere av bildene forteller om lange lidelser fordi dyrene ikke har klart å komme seg løs. Bildene viser seler og reinsdyr som er druknet eller kvalt av fiskeutstyr eller kabler, og fugler som har sultet i hjel fordi de har viklet seg inn i garn og tauverk.

17 fulle lastebiler
– Vi avliver rundt ti dyr i året av ulike årsaker. Så prøver vi å befri de som vi kommer over, i hvert fall de som er plaget eller ikke vil få i seg mat.

Årlig ryddes 150 kubikkmeter søppel fra strendene på Svalbard. Det utgjør omtrent 17 fulle lastebiler, og utgjør et stort problem for både dyreliv, mennesker og miljø. Erfaringene viser også med tydelighet hvor avfallet kommer fra.

– Hovedkilden er fiskerinæringen. Det er veldig mye garn og nøter, tau, pakkebånd, fiskekasser, plastkanner og liknende, sier Tveito.

Dette er avfall som har lang nedbrytingstid (se egen faktaboks).

I tillegg til at dyr setter seg fast og at gamle garn på havbunnen fortsetter å fiske og utgjør en trussel for havdyr, får mange dyr også store mengder plast i seg. En undersøkelse som Svalbardposten presenterte resultatet av i desember i fjor, viste at 90 prosent av alle havhestene som ble obdusert, hadde plastbiter i magen.

– Vi ble nok overrasket da vi hørte det, og det er bekymringsfullt. Hva det vil si for bestanden her oppe, håper vi forskerne finner ut av sier Guri Tveito.

Øker
Såkalt mikroplast finnes overalt, blant annet i sjøis, viser en ny undersøkelse. Når isen smelter frigjøres små fragmenter, som tas opp av dyrene.

– Det er helt klart at dette kan få konsekvenser for marine organismer, sier Geir Wing Gabrielsen, forsker og leder av forskningen på miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt.

Internasjonale studier viser at dersom for eksempel havhester har mer enn 0,1 gram plast i magene, begynner dette å påvirke matopptaket og fysiologien til fuglen.
Undersøkelser på Svalbard viser at 25 prosent av havhestene ligger over denne grenseverdien satt av OSPAR (se faktaboks)

– Verdiene er høyere på Island og Færøyene, enn på Svalbard. Lengre sør i Nordsjøen og den engelske kanal er verdien opp mot 70 prosent. Det er grunn til å anta at denne verdien vil øke i vårt område i årene som kommer, sier han.

Søppelvirvel
Samtiig frykter forskere at det skal bygges seg opp en enorm søppelvirvel også i Barentshavet. Plastavfall males gjerne opp og blir til mikroplast i strømvirvler, såkalte gyrer. Det finnes fem slike i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav. En gyre er en strømvirvel i havet som i stor grad er drevet av vind og som gjør at avfall kan seile rundt og rundt på havflaten inntil det synker eller driver i land. I disse gyrene dannes det gjerne øyer av søppel.

Forskerne frykter det er i ferd med å danne seg en slik gyre i Barentshavet, mellom Svalbard, Finnmark og Novaja Semlja.

Geir Wing Gabrielsen ser i verste fall for seg en permanent søppelvirvel – et oppsamlingssted – nord i Barentshavet. Problemet er at søppel til havs ikke har en bestemt adresse siden søppelet ligger i et internasjonalt havområde.

– Prediksjonen tilsier at Barentshavet skal bli den sjette gyren. Det er viktig å undersøke dette nærmere, sier Geir Wing Gabrielsen.

Nylig holdt han et foredrag for ansatte i Klima- og miljødepartementet om plastproblemene i havene. På et FN-møte i Nairobi i slutten av juni slo klima- og miljøminister Tine Sundtoft fast at Norge vil trappe opp kampen mot forsøpling av havene.

– Man tror at man får et tilsvarende problem i Barentshavet, og det betyr at dette søppelet må samles opp. I tillegg vet vi ikke hvilke konsekvenser plast på havbunnen får for marine organismer som lever i sedimentene, framholder forskeren.

Det han imidlertid vet, er at søppel og plast i marine næringskjeder er et økende problem. Det er ikke lenge siden ble funnet plast i magen på 20 prosent av snøkrabbene som ble undersøkt i forbindelse med et forskningstokt i Arktis.

LES OGSÅ: Forskersøppel gir hodepine

Snart ryddetokt
I juli starter Sysselmannens årlige ryddetokt på Svalbard. Toktet er delt i to deler med ryddemannskapsbytte, slik at så mange som mulig av innbyggerne på Svalbard kan delta. I tillegg ryddes det under andre tokt, mens cruisenæringen bidrar med å rydde på strendene når de tar med turistgrupper på land.

Men havet er fullt av søppel som driver rundt, og noe finner veien til Svalbards strender.

– Fra ei strand er ryddet tar det omtrent seks år før den er fylt opp igjen. Likevel er det en meningsfylt ting å gjøre, sier Guri Tveito.

– Det aller beste hadde vært om man hadde sluttet å hive søppel i havet. Ellers er det ikke så mye annet man kan gjøre enn å rydde.