Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fremmede fugler

 

Fremmede fugler

Ikke før hadde de ankommet Svalbard så gjorde de sin første sensasjonelle observasjon: Nede ved sjøkanten, midt i Longyearbyen, fikk de sannelig øye på en Larus philadelphia.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det er noe tillitsfullt over folk som bruker fritiden til å glane utover et tilsynelatende livløst landskap for om mulig få et ørlite glimt av en fugl, og da gjerne en raritet – en sjelden art.
Far og datter Lindgren fra Sverige landet i Longyearbyen natt til mandag, og var på plass med kikkert og teleskop nede ved sjøkanten i Sjøområdet få timer senere. Nokså umiddelbart fikk de øye på en Canada-hettemåke. Den første observasjon på Svalbard overhodet.
Anna stråler. Det var hun som først fikk øye på fuglen. Først i verden. Hun blar opp i fugleboken og peker: Larus philadelphia. For en ignorant ser den ut som en vanlig hettemåke. Men, nei, Anna peker og forklarer. Det er noe med de gule beina, de er en aning mørkere på farge. Og under vingene, også der er det noe som skiller den ut fra sin mer alminnelige artsfrende. Noe buttere i kroppen er den også.
Anna ligger på kne på asfalten, delvis ut i kjørebanen, med høyre øye presset inn mot okularet på teleskopet. Faren står ved siden av med kikkert. På denne tida av året må karene som kjører kull fra Gruve 7 ikke bare hold et våkent øye med fuglene som forviller seg ut i veien, også titterne har lagt seg til lignende vaner.
– Vår familie har alltid vært mye ute i naturen. Jeg ble interessert i fugler en gang det var Naturens dag og jeg ble med på å ringmerke fugler, sier hun.
Det er med andre ord hun som har dratt med seg faren, ikke omvendt. Til høsten skal hun i gang med biologistudier i Umeå.
Anna ser seg rundt. Det er en gråværsdag med lavt skydekke. Store mengder snø ligger fortsatt innover Adventdalen.
– Alt er bare schönt. Og det er häftigt at fuglene ikke er redde. Vanligvis flyr de når du er flere hundre meter unna, her løper de mellom beina dine.
Hun står der med et 400 mm teleobjektiv på kameraet, med en nærgrense på 3,5 meter, mens flokker av fjæreplytt fyker fram og tilbake.
Anna får øye på en ismåke og justerer telescoopet raskt opp i ståhøyde, godt hjulpet av faren.
De er et effektivt lite team, datter og far. Alt med dem signaliserer at de er vant til å være utendørs.
Da er det at den lokale fugleentusiast Stig Hammer dukker opp. Ryktet om den sensasjonelle observasjonen har spredt seg blant fuglefolket. Stig hopper begeistret ut av bilen og gratulerer med oppdagelsen.
Anna får ikke med seg alt som blir sagt, og kaster rett som det er raske blikk på faren, som for å få en forklaring.
Ikke bare har de rukket å få med seg en sjelden fugleart, nå opplever de å kunne observere en fullvoksen homo svalbardensis på kloss hold. Også det gjør inntrykk.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!