Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Førstereiskvinnen

 

Førstereiskvinnen

Margrethe Ølberg mener tiden er inne for at Svalbard får sin første kvinnelige prest. For henne ga de tre ukene i kirka mersmak.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

I tre uker har Margrethe Ølberg (29) stått på prekestolen i Svalbard Kirke. Hun synes det var mer enn bare litt vemodig å sette seg på flyet hjem til Stavanger forrige helg.
Niesen til sogneprest Leif Magne Helgesen brukte ikke lang tid på å bestemme seg da onkelen ga henne mulighet til å vikariere i Svalbard Kirke.
Margrethe fikk permisjon fra jobben som ungdomsprest i Stokke menighet i Stavanger, pakket sekken, og vendte nesen nordover.
– Det var en hasteavgjørelse, men dette var noe jeg bare måtte være med på.
Mens Margrethe snakker høres plutselig trommer og sang fra peisestua i naborommet. På en torsdags formiddag er det full aktivitet hos babysanggruppa, som bruker kirka som lokale. Margrethe er begeistret for hvordan Svalbard Kirke tas i bruk også som peisestue, og samlingsplass for befolkningen.
– En slik allsidig bruk av kirka. Det er slik en kirke skal være.
Margrethe sammenligner Svalbard Kirke med sjømannskirkas rolle som møteplass for nordmenn i utlandet. Selv har hun jobbet en sommer som sjømannsprest i Singapore mens hun studerte teologi.
Hun tror det er lettere for folk å besøke kirka når de er langt borte fra alt og alle de kjenner, og mener at terskelen skal være lav for å gå inn i ei kirke, uavhengig av hvor religiøs du føler deg. Slik føler hun det er med Svalbard Kirke, hvor døra er åpen uka gjennom, og lokalene tas i bruk til mange ulike aktiviteter.
– Svalbard Kirke betyr noe for mange i Longyearbyen på en helt annen måte enn kirka gjør nede.
Og vikarpresten har fått oppleve mangfoldet i kirka på nært hold. Hun har deltatt både på babysang, konfirmanttreff og på øvelse med Polargospel.
Å skulle forrette gudstjenester for en forsamling hun ikke kjenner, i et samfunn som er helt annerledes en ungdommene hun jobber med hjemme i Stavanger, var litt av en utfordring. Spesielt siden hun skulle holde gudstjeneste både på bot og bededag, og allehelgenssøndag. To søndager med stor betydning.
– Fakkeltoget til kirkegården på allehelgensdag var en utrolig fin opplevelse. Det var flott å stå i snødrevet og se mot gravplassen og fjellene.
Minnet om folkene hun har møtt, og tingene hun har gjort, er det som sitter igjen hos Margrethe når hun setter seg på flyet til fastlandet.
– Det er som et lite treukers eventyr i snøen, sier hun, og skryter av hvor godt hun har blitt tatt i mot av både kolleger og befolkningen i Longyearbyen. Det var en overgang fra storbyen å se kjente fjes på butikken etter bare få dager.
– Turen opp på Sarkofagen var også et høydepunkt. Vi gikk i stjerneklart vær med truger, og lykter, smiler Margrethe.
– Jeg skulle gjerne sett mer av Svalbard. Mens jeg har vært her har jeg lest om gruvesamfunnet, fangst, og hvordan kirka har utviklet seg.
Aldri har en kvinnelig prest vært ansatt på Svalbard. Margrethe mener både det barske klimaet og det mannsdominerte gruvesamfunnet kan ha vært årsaker. Men kanskje er tida kommet for en kvinnelig prest.
– Kanskje vil jeg komme opp hit og jobbe som prest en gang. Det er i alle fall sikkert at jeg skal komme tilbake! Gjerne skulle jeg hatt et helt år her, avslutter Margrethe.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!