Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forskerne skal forske på seg selv

Forskere fanger reinsdyr ved hjelp av nett og snøskutere. Nå skal de finne ut hvor stresset dyrene blir. FOTO: Erik Ropstad

Forskerne skal forske på seg selv

Hvor stresset blir reinsdyr av å bli fanget av nett og snøskutere? Det vil forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet finne ut.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.10.2014 kl 11:10

Hvert år fanges flere titals reinsdyr ved hjelp av nett og snøskutere. Nå vil forskerne se hvor lenge rein er stresset og redde etter at de har vært fanget. Professor Leif Egil Loe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har søkt Svalbards miljøvernfond om 385.000 kroner til prosjektet.


– Bukken og havresekken
Loe forteller at forskerne får gps-posisjon fra reinsdyrene hver annen time.

– Det kan vi bruke til å se hvor lang tid det går før de får et normalt forflytningsmønster. I tillegg har vi en sensor i halsbåndet som måler aktivitet, og kan se hvor lang tid det tar før dyret roer seg ned. Noen dyr har hjerteratemåler, en liten sylinder som ligger i voma. Den svelger de når vi fanger dem, og så registrerer den bevegelsen av pulsen. De tre målene vil vi bruke for å se hvor lang tid det tar før dyret roer seg ned, sier forskeren.

– Er det greit å forske på følgene av egne prosjekter?

– Svaret er ja, men jeg forstår at det kan bli sett på som en bukken og havresekken-situasjon. Vi har publisert en artikkel som sier at effektene av vår behandling av dyrene ikke har langtidskonsekvenser. Dyrene som har blitt fanget inn kalver i like stor grad som de dyrene som ikke er fanget inn. Hadde de ikke gjort det, måtte vi bare lagt ned for da ville ikke dataene våre vært representative. I det nye prosjektet vil vi undersøke hvordan adferden eventuelt endres på lengre eller kort sikt, noe som ikke minst er relevant fra et dyrevelferdsperspektiv, sier Loe.

Han forteller at de kommer til å legge fram dataene og analyse­grunnlagene på lik linje med annen forskning.

– Vi presenterer både datagrunnlaget og resultatet i en form som gjør at leserne skal kunne lese ut bivirkningene av vår potensielle påvirkning, sier han.


Ser på beitearealet
Loe vil også se på hvor store arealer som utgår som beiteområder for rein på grunn av forstyrrelse fra skutertrafikk.

«Hvis vi finner sterke effekter vil Sysselmannen kunne bruke resultatene for å vurdere ferdselsbegrensing», skriver han i søknaden.

Noe av studiet kan gjøres ut fra å se på data reinsdyrforskerne har samlet inn tidligere.

– Skuterløypene ligger i de samme traseene hvert år, og da tenker vi spesielt på løypa til Tempelfjorden og løypa til Colesbukta. Vi vil undersøke forskjeller som ukedag mot helg, og se om vi finner kontraster som vi kan anta skyldes skutertrafikk. Vi vil også se om det er årsforskjeller. For eksempel er det noen år gode beiteforhold i Colesbukta, mens det andre år er mye is, sier Loe.


To sesonger
De vil også se om reinens preferanse for et område avhenger av avstand til skutertraseen, og om tallet på skutere per dag og tid på døgnet har noe å si.

Forskerne søker om midler til to nye feltsesonger.

Neste år vil de registrere fangstforløpet, og året etter vil de fange inn igjen dyrene for å laste ned GPS-data og se på ettervirkningene av fangsten som ble gjort i 2015.

Siste nytt i Nyheter

En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

 
Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Jubilerer med solid trøkk

Longyearbyen sykehus er 100 år.

Løsning for lånekrøll

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår en lånesikringsordning, for å gi bedrifter mulighet til å få byggelån på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!