Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forskerne skal forske på seg selv

Forskere fanger reinsdyr ved hjelp av nett og snøskutere. Nå skal de finne ut hvor stresset dyrene blir. FOTO: Erik Ropstad

Forskerne skal forske på seg selv

Hvor stresset blir reinsdyr av å bli fanget av nett og snøskutere? Det vil forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet finne ut.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.10.2014 kl 11:10

Hvert år fanges flere titals reinsdyr ved hjelp av nett og snøskutere. Nå vil forskerne se hvor lenge rein er stresset og redde etter at de har vært fanget. Professor Leif Egil Loe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har søkt Svalbards miljøvernfond om 385.000 kroner til prosjektet.


– Bukken og havresekken
Loe forteller at forskerne får gps-posisjon fra reinsdyrene hver annen time.

– Det kan vi bruke til å se hvor lang tid det går før de får et normalt forflytningsmønster. I tillegg har vi en sensor i halsbåndet som måler aktivitet, og kan se hvor lang tid det tar før dyret roer seg ned. Noen dyr har hjerteratemåler, en liten sylinder som ligger i voma. Den svelger de når vi fanger dem, og så registrerer den bevegelsen av pulsen. De tre målene vil vi bruke for å se hvor lang tid det tar før dyret roer seg ned, sier forskeren.

– Er det greit å forske på følgene av egne prosjekter?

– Svaret er ja, men jeg forstår at det kan bli sett på som en bukken og havresekken-situasjon. Vi har publisert en artikkel som sier at effektene av vår behandling av dyrene ikke har langtidskonsekvenser. Dyrene som har blitt fanget inn kalver i like stor grad som de dyrene som ikke er fanget inn. Hadde de ikke gjort det, måtte vi bare lagt ned for da ville ikke dataene våre vært representative. I det nye prosjektet vil vi undersøke hvordan adferden eventuelt endres på lengre eller kort sikt, noe som ikke minst er relevant fra et dyrevelferdsperspektiv, sier Loe.

Han forteller at de kommer til å legge fram dataene og analyse­grunnlagene på lik linje med annen forskning.

– Vi presenterer både datagrunnlaget og resultatet i en form som gjør at leserne skal kunne lese ut bivirkningene av vår potensielle påvirkning, sier han.


Ser på beitearealet
Loe vil også se på hvor store arealer som utgår som beiteområder for rein på grunn av forstyrrelse fra skutertrafikk.

«Hvis vi finner sterke effekter vil Sysselmannen kunne bruke resultatene for å vurdere ferdselsbegrensing», skriver han i søknaden.

Noe av studiet kan gjøres ut fra å se på data reinsdyrforskerne har samlet inn tidligere.

– Skuterløypene ligger i de samme traseene hvert år, og da tenker vi spesielt på løypa til Tempelfjorden og løypa til Colesbukta. Vi vil undersøke forskjeller som ukedag mot helg, og se om vi finner kontraster som vi kan anta skyldes skutertrafikk. Vi vil også se om det er årsforskjeller. For eksempel er det noen år gode beiteforhold i Colesbukta, mens det andre år er mye is, sier Loe.


To sesonger
De vil også se om reinens preferanse for et område avhenger av avstand til skutertraseen, og om tallet på skutere per dag og tid på døgnet har noe å si.

Forskerne søker om midler til to nye feltsesonger.

Neste år vil de registrere fangstforløpet, og året etter vil de fange inn igjen dyrene for å laste ned GPS-data og se på ettervirkningene av fangsten som ble gjort i 2015.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!