Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forberedt på det verste

Her er Kystverkets nyeste tilskudd, hybridskipet «OV Bøkfjord» på vei ut fra Bykaia i Longyearbyen for å delta på oljevernøvelsen. FOTO: John Christian Nygaard

Forberedt på det verste

Kystverket og Sysselmannen gjennomførte tirsdag og onsdag en stor oljevernøvelse for å teste hvordan de sammen skal håndtere en skipsulykke på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

– Dette er den desidert største øvelsen vi har hatt her oppe, sier Rune Bergstrøm, seniorrådgiver i Kystverket.

Scenarioet under øvelsen var at et større skip hadde gått på grunn i området mellom Isfjorden og Sassenfjorden med den konsekvensen at det ble et større oljeutslipp. Under den første delen av øvelsen ble arbeidet ledet av Sysselmannen, før Kystverket ble koplet inn og tok over aksjonen. Sistnevnte etat har ansvar for den nasjonale beredskapen ved slike hendelser.

– Et viktig moment å få trent på er hvordan vi skal overta en aksjon som Sysselmannen har startet. De har gitt oss beskjed om at det vil være realiteten ved en reell ulykke. De har ikke kapasitet til å lede en slik aksjon over lang tid, og ofte har de brukt mye av ressursene sine ganske fort i forbindelse med for eksempel livredding, sier Bergstrøm.

Økt skipstrafikk

Bakgrunn for øvelsen er en stor analyse som er gjort i forhold til beredskapen på Svalbard og Jan Mayen, som kommer i en stortingsmelding som skal behandles til høsten.

Kystverket forventer en økning i skipstrafikken i området, noe som gjør at de ser behov for et større nærvær og å trene mer.

– Jeg håper vi med øvelsen skal få en klarere forståelse for hva som trengs og hvilke problemer som kan oppstå. Det handler også om å finne ut hva vi kan løse på forhånd, slik at vi er bedre forberedt dersom uhellet virkelig er ute, sier Bergstrøm.

– Hvorfor har dere lagt øvelsen til Isfjorden?

– Det er todelt. Skulle vi gjort det på Nordaustlandet hadde det vært mer kostnadskrevende, men også fordi vi ser at cruiseskip kommer til å bruke Isfjorden mer. Vi tror det vil være mer turisttrafikk i fremtiden. I tillegg til økende turisme ser vi også at fiskerinæringen har flyttet seg mye lengere nordover.

Utfordringer

Totalt var ni båter av ulik størrelse og ulike funksjoner med i øvelsen, i tillegg til MS Nordbjørn som var innleid for å spille rollen som havarist.

Det ble også brukt overvåkingsfly fra Kystverket, helikopter fra Sysselmannen og en ballong fra Norsk oljevernforeningen for Operatørselskap. Til sammen deltok 17 forskjellige etater og avdelinger på øvelsen (se faktaboks).

I følge Bergstrøm er faktorer som klima, kulde, mørke og avstander til ressursser som de største utfordringene knyttet til en slik ulykke på Svalbard. Selve arbeidet med opprydding vil være mest krevende på vinteren, men konsekvensene blir større på sommeren.

– Konsekvensene er avhengig av hvor på Svalbard ulykken skjer og på hvilken årstid. Det verste ville være å få den ved et fuglefjell i juli. Da kan det få store konsekvenser. Dersom det ikke er mye dyreliv i området bør det ikke nødvendigvis få så store konsekvenser, men et oppryddingsarbeid på vinteren i kulde og mørke vil ta lengere tid.

Lærer av lokale

Med på øvelsen var også beredskapspersonell som er tilknyttet Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, blant annet mye folk fra Tromsø brannvesen. Tanken er at de lokale skal være med å lære dem opp i hvordan man håndterer klima og isbjørnfare når man skal i land og rense strender. I tillegg ble det øvd på logistikken rundt det å sette i land utstyr som trengs ved en slik aksjon.

Lokal beredskapsstyrke

Knut Fossum, sjef for Miljøvernavdelingen hos Sysselmannen, forteller at den lokale depotstyrken på Svalbard utgjør 20 personer.

Den består av folk fra Store norske, LNSS, Longyearbyen lokalstyre, Avinor AS og Kings Bay.

Depotstyrken har som oppgave å delta i aksjoner i tillegg til mannskapet Sysselmannen selv kan sende ut.

– Det er som i mange andre situasjoner her på Svalbard, at alle gode krefter bidrar hvis det skjer noe. Likevel kan oljevernaksjoner gi store utfordringer både når det gjelder omfang, avstander og værforhold. Alle i depotstyrken er kanskje heller ikke disponible til enhver tid. Et aspekt er også hvor lenge vi klarer å holde ut med det begrensa antall personer vi rår over før folk er så slitne at de ikke klarer å jobbe mer, sier Fossum.

– Hva vil dere foreta dere ved et slikt uhell?

– Vi iverksetter de tiltakene vi kan med de ressursene vi har. Vi vil sende ut båt med oljevernutstyr og skaffe oss oversikt over situasjonen. Selv om det i utgangspunktet er Kystverket som har ansvaret for oljevern og akutt forurensing, har vi aksjonsplikt inntil de tar over eller vi finner ut at vi kan håndtere situasjonen selv.

Fossum deler også Bergstrøms oppfatning om at det meste tyder på at skipstrafikken vil øke i tiden fremover.

– Mitt inntrykk er at trafikken med cruiseskip av ulik størrelse er økende. Det går mot en situasjon hvor det blir mindre is , noe som gjør det mulig med større trafikk både i forbindelse med turisme, fiskeri og andre formål. Derfor er det åpenbart viktig at vi er godt forberedt på at noe kan skje, sier Fossum.

Se bildet større

Mannskapet Bjørn Westerheim og Trond Hjort Larsen gjør klar for å legge ut en lense. FOTO: Marianne Henriksen/Kystverket

Se bildet større

Havaristen lekker olje. Her slippes lense ut fra «OV Bøkfjord». «Polarsyssel», «Strilborg» bidro også med å legge ut lenser i viktige områder. FOTO: Marianne Henriksen/Kystverket

Se bildet større

Her heises det ut en oljeopptaker, en såkalt «Foxtail». FOTO: Marianne Henriksen/Kystverket

Se bildet større

Søsterskipene KV Barentshav og KV Sortland bidro under øvelsen. FOTO: Marianne Henriksen/Kystverket

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!