Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forbauset over

Flere bygg har fått nye peler på grunn av råte. Her fra spisshusene, hvor mange peler ble byttet ut, sommeren 2014. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Forbauset over "byggefeil"

Grøfting og smeltevann kan skape problemer for flere bygninger i framtida, advarer geolog

I første halvdel av oktober kollapset bakken under Gruvebadet i Ny-Ålesund. Årsaken var at en islinse smeltet og det oppsto en dødisgrop, ifølge en rapport laget av geolog Sverre Barlindhaug. Deler av bygningen som i dag brukes som forskningsstasjon, ble hengende i løse lufta, og sto i fare for å få store skader.

Mye varme

– Smeltevann har veldig mye varme i seg, og det er det som har ført til at dette har skjedd, fastslår Barlindhaug.

Geologen konkluderer med at dødisgropa har oppstått som følge av at det har pågått graving i området ved Gruvebadet. Dermed har vannet blitt drenert andre veier enn tidligere, og tint seg nedover permafrosten. I tillegg har nedløp fra takrenna sørget for konsentrert vann ned i grunnen under bygget. Etterhvert har smeltevannet nådd ned til iskapselen som har smeltet, og pelene sank igjennom.

Konklusjonen hans er at det i tillegg til oppretting må byttes til fastere masser som bygges opp under Gruvebadet for på denne måten å hindre vannet i å smelte ned langs pelene.

Nå advarer han om flere hendelser som følge av drenering og konstruksjonsfeil.

"Å ha ei dump under bygningen vil jeg si er en konstruksjonsfeil"

Vannfeller

Iskapsler er vanlig inne i morene-masser. Under byggingen av frøhvelvet fant de for eksempel en kapsel fire- fem meter nede i bakken. Kapselen målte én ganger to meter.
Mye av bygningsmassen på Svalbard står på slik masse, og Barlindhaug tror det etter hvert kan komme flere tilfeller hvor grunnen blir ustabil eller gir etter på grunn av smeltevann. Målinger viser også at det har blitt mer nedbør på Svalbard de siste årene.

I tillegg kommer konstruksjonsfeil til å skape problemer, fortsetter han. Mange bygninger i Longyearbyen og Ny-Ålesund har ifølge geologen vannfeller under seg, og vannet transporteres dermed ikke vekk. I tillegg har grøfter ført til at man får konsentrert vann i grunnen.

– Det man skulle gjort er å ha forhøyning under byggene, slik at alt smeltevann renner bort og man unngår forråtnelsen. Når vannet renner bort, unngår man også tiningen.

– Så en slags konstruksjonsfeil?

– Ja, jeg vil si at det er en konstruksjonsfeil. Å ha ei dump under bygningen vil jeg si er en konstruksjonsfeil. Men man var ikke klar over dette før, sier Barlindhaug.

Og er man riktig uheldig, ligger det islinser i grunnen under bygget. Den tredje faktoren han mener vil påvirke, er rør og kabler som graves ned. Varmen fra disse kan sørge for at smeltevann finner nye veier ned i permafrosten, mener han.

Han er også usikker på hvordan stålpeler vil fungere dersom det blir mer fukt og nedbør, som trenger ned.

Mye råte

I Longyearbyen opplever byggeiere at peler av tre må skiftes ut fordi de råtner. Dette mener geologen neppe ville skjedd dersom det var fylt opp med fast masse i en forhøyning under bygningene.

Longyearbyen lokalstyre har ikke opplevd at grunnen svikter, men er blant dem som har merket følgen av fukten på peler under bygninger. I 2012 ble det foretatt en tilstandskontroll av utvalgte bygg i regi av Mycoteam, som er spesialisert på råte og fuktkader.

Her ble det identifisert råte i peler under flere av lokalstyrets bygninger, og verst var det med to rekkehus i Funksjonærbyen. Disse bygningene er nå refundamentert.

Flere hus

Driftsingeniør Dag Arne Husdal og prosjektleder Marius Larsen føler de har god kontroll.

– Vi har gjort en grundig undersøkelse og tilstandsanalyse på byggene våre, sier Husdal.
De to forteller at dagens fundamentering med forundersøkelser er grundigere, og at pelene i dag settes så dypt som geologien krever. I tillegg blir stålpeler mer vanlig.
Erfaringene fra utskiftene av peler var at det var store, lokale variasjoner, men at råteskadene oppsto i overgangen mellom tele og luft.

– Vi har flere hus som må tas. Det blir mer et kontinuerlig vedlikehold, sier Larsen.

Ifølge Longyearbyen lokalstyre er rør og kabler i Longyearbyen isolert for å hindre at varme slippes ut.

"Her vil vi ha full kontroll"

Går motsatt vei

Mens Longyearbyen lokalstyre har satt inn nye peler på bygg med råteskader, går Spitsbergen Travel nye veier på Svalbard, og bruker teknikk fra kanadiske Triodetic når bygningene får nytt fundament.

Tre brakker i Nybyen skal få et «flytende» fundament, og nå venter selskapet på godkenning fra Sysselmannen og lokalstyret for de neste to. I tillegg er den nye terrassen rundt Polarhotellet fundamentert med samme metode.

Teknisk sjef, Steinar Hegle, sier de ikke har opplevd endringer i grunnen, men føler seg trygg på at det ikke vil være et problem.

– I så fall må hele grunnen gi etter. Her vil vi ha full kontroll, sier han.

Ifølge Hegle har de nye fundamentene en levetid på 60 år. Selskapet har vært i Nord-Canada for å se på bygg som har stått på dette fundamentet i 25 år.

Nøkkelord

Se bildet større

Verst: Bygg 212 i Funksjonærbyen hadde mest råteskader i fundamentet. FOTO: Marius Larsen

Se bildet større

Sverre Barlindhaug har jobbet med geologi på Svalbard siden 1980-tallet. FOTO: Privat

Se bildet større

Svalbardposten nr. 41, 16. oktober 2015. FOTO: Faksimile

Siste nytt i Nyheter

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Onsdagsfly fra oktober

Fra 19. oktober starter SAS opp kveldsfly på onsdager.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!