Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Før en boks cola

 

Før en boks cola

De tre guttene har vært innom Svalbardbutikken og kjøpt hver sin boks cola. Solen skinner, himmelen er blå og kulda biter kvast.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

›› Birger Amundsen

Det er noe hemmelighetsfullt over de tre guttene der de sitter på stokken foran Lompensenteret med hver sin boks Pepsi Cola. Uåpnet. Det er som om de vil holde igjen i det lengste før de bæljer den i seg.
– Kaldt? Nei, det går helt fint, snufser Peter.
– Ja, for vi har på oss klær, supplerer Simon.
Broren til Peter, Thomas, sier ingen ting. Så er han også bare 8 år, fire år yngre enn Peter og Simon.
– Han er en mygg, kan du si. Han følger etter oss over alt, og noen ganger stikker han, sier Simon med et lurt glimt.
Thomas klarer vanskelig å holde seg i ro. Hadde de bare ikke blitt forstyrret. Ingen av dem så mye som antyder at det passer dårlig akkurat nå, men tanken på colaen gjør det vanskelig å holde på konsentrasjonen. De har tross alt hatt en lang dag på skolen, og colakjøpet var sikkert planlagt i god tid.
Brødrene Peter og Thomas Helland-Hansen kom til Svalbard i fjor sommer, og skal tilbake til fastlandet og Bergen til sommeren. Simon Solnes fra Trondheim har bodd her i tre år.
Å komme fra Bergen til Svalbard betyr valget mellom to gleder, å være våt eller kald.
– Det er mye kaldere enn det vi er vant til. E tror at e liker best å være våt, sier Peter.
– Svalbard er en kald prikk, sier Simon.
Colaboksene åpnes og roen senker seg. Thomas gulper, lager rapelyder og utbryter «unnskyld» hver gang han gjør det.
– Unnskyld, unnskyld, unnskyld!
– Hvis du gjør det med vilje så holder det ikke å si unnskyld, irettesesetter Simon.
– Kald cola på en kald dag?
– Den har ikke stått i kjøledisken, så den er faktisk varm, svarer Simon.
Thomas sin boks er tom, nå går han inn for å irritere de store gutta. Han har reist seg, gir seg til å flakse med armene mens han roterer rundt og utstøter lyder.
– Thomas, Thomas han skriver ned alt du gjør, advarer Simon.
Advarselen har ingen effekt på Thomas.
– Bipop, bipop, bipop.
– Du kan være stille nå, Thomas, sier Simon.
– Det er fint å være her for det er nesten ingen innsekter her. Eg liker ikke innsekter. Og så er det mange store dyr her i byen. Rein og slike dyr som er sjeldent å se på fastlandet, sier Peter.
– Thomas, Thomas, Thomas, sier Simon.
Thomas raser rundt, colaen har speedet han opp og ingenting kan stanse ham.
– Han slukner til slutt, bedyrer Simon.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!