Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Finn – en mann i nord

 

Finn – en mann i nord

Kings Bay var hans barndoms rike. Lykken ble fulgte av 20 års taushet og fortrengsel. Nå kommer han susende så snart anledningen byr seg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Finn Sletten var to år gammel da han, sammen med foreldre og søster, i 1954 kom til Kings Bay. Folket som holdt til i det lille gruvesamfunnet i Kongsfjorden omtalte oftest stedet «leiren» eller «kingsbay», sjeldent Ny-Ålesund.
– Det var så fantastisk flott å være unge der. Du vet, det var mange gubba som savna familien og ungene sine. Så man var aldri fri for sjokolade, for å si det sånn, humrer Finn.
Moren var kokke på hotellet, faren gruvearbeider. Senere ble han materialforvalter på butikken. Familien bodde i et av de små London-husene ved Solvannet, London 4.
Ny-Ålesund var langt på vei et eneste stort paradoks. Stedet hadde rundt 200 beboere, og var belemret med en serie alvorlige eksplosjonsulykker etter at driften kom i gang etter krigen: 15 mann i 1948, 9 i 1952, 19 i 1953. Og til slutt november 1962, den som siden er blitt stående som «Kings Bay-ulykken», da 21 mann omkom. Og som året etter ført til nedleggelse av Kings Bay-gruver.
I det samfunnet var det at Finn vokste opp og trivdes så godt. Faren var ihuga friluftsmann og elsket jakt og fiske. Sammen med bakeren bygde han hytte på den lille, idylliske Juttaholmen innerst i fjorden.
– Det går bare ikke an å finne et finere sted enn Jutta, mimrer Finn.
Og skulle noen som har besøkt stedet være i tvil, så er det den samme Finn som har satt slike tydelige spor etter seg på klippesteinene rundt hytta.
– Æ hadde vel behov for å markere mæ. Men, den må ha vært jævlig bra den blåmalinga når navnet har holdt seg i så mange år.
Finn var 11 år da familien seint på høsten i 1963 pakket sammen og forlot Ny-Ålesund for godt.
– Æ trur at mamma og pappa savnet livet på Svalbard så mye at, nei, det ble aldri snakket om Ny-Ålesund etter at vi flyttet ned. Spesielt for pappa var det et hardt slag.
Først mange år senere, en gang på 1980-tallet, etter at Finn var blitt en godt voksen mann, vel etablert musiker, kom han tilbake til Svalbard sammen med visesanger Tove Karoline Knutsen.
– Da kom alt tilbake, det var som å komme hjem. Det blei et ras, og æ gjorde alt for å komme mæ opp igjen så fort som mulig.
Nå har han vært oppe igjen en snartur og sammen med medmusikanter holdt liv i den noe glisne samling av mennesker som tilbrakte påsken i Longyearbyen.
– Æ griper fatt i hvert eneste halmstrå for å komme mæ oppover. Æ like mæ forferdelig godt, og skulle gjerne ha bodd her.
Han har også vært tilbake i Ny-Ålesund flere ganger, og er medlem i Kings Bay Veteranforening.
– Det er et barndomsminne som stadig dukker opp. Jeg står på kaia i Ny-Ålesund, det er et lite drag i lufta utover fjorden, og jeg kjenner drønnet av breen som kalver. Vibrasjonene kjennes i hele kroppen. Det er en fantastisk lyd.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!