Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ferdsel

Det løsner nå. Isen er i ferd med å løsne, det lille vi har igjen av den slipper langsomt taket i landet. Snøen likeså.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Og om vi ikke skulle latt oss merke med slikt, har vi kan hende fått øye på årets første gås. De aller fleste av oss er vel tilfreds med at naturen går sin sakte gang. Vi har det ikke travelt, vi nordboere, eller: Vi behøver ikke ha det travelt. Er ikke roen noe av det fineste vi har her på øya?

Isen, ja. Plutselig er alt og alle opptatt av isen. Det er ikke måte på hvor fort det kommer til å gå til helvete med oss alle, om ikke vi får kontroll over CO2-utslippene. Vi bryr oss også, vi i vår lille, skjermede verden. Isen betyr mye for oss. Alt fra tidlig på sommeren studerer vi hvert eneste lille tegn. Utover høsten går vi der og kjenner på draget fra nord: Er det ikke en antyding, ja visst, et ørlite drag av is? Fjorårets sesong var elendig. Vi måtte halvveis svømme for å krysse Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden. Hornsund var svart og tom for is, det samme var Kongsfjorden og Krossfjorden i nord, og mange andre fjorder.

Når mai nå går mot slutten kan vi se tilbake på to vidunderlige vårmåneder med stabilt vær og stor utfart. Og ettersom vi ikke er bortskjemte med fine føreforhold på denne tiden av året, er mai som bonusmåned å regne. Desto viktigere er det da å la naturen gå sin sakte gang, å la isen selv finne det på tide å slippe løs og seile sin egen sjø. Av alle fjorder er Tempelfjorden den mest sentrale for den som skal nordover og ikke drister seg opp på breene.

Det er lett å forstå at Basecamp Spitsbergen ikke ønsker å ha «Noorderlicht» liggende innefrosset i Tempelfjorden etter at siste turist har forlatt skuta. Det handler tross alt om penger, og skuta kan i så måte gjøre større nytte rundt om i Isfjorden. Men at Sysselmannen ikke i sterkere grad forholder seg til avtalen om at isen ikke skal brytes og skuta hentes ut i åpent vann før i slutten av måneden, det er direkte besynderlig. Det kan da ikke være så vanskelig å se konsekvensen av isbryting på denne tiden av året, at det vil forsere isgangen og ødelegge turmulighetene for mange av byens befolkning.

Turistnæringen er en ekspansiv næring, med Svalbard Reiselivsråd i bresjen. I et brev til Sysselmannen ber rådet Sysselmannen ta seg av den økende motoriserte ferdselen gjennom Bolterdalen og Tverrdalen. Dalene fungerer som reserverute når hovedtraseen gjennom Todalen og Gangdalen er skredfarlig. Reiselivsrådet legger opp til konflikt med Svea-arbeiderne når de i brevet skriver at arbeidere som bruker snøskuter til å pendle mellom bopel i Longyearbyen og arbeidsplass i Svea ikke er å regne som nyttetrafikk så lenge det går fly på strekningen. Rådet vil ha slutt på det de oppfatter som fritidskjøring gjennom det «skuterfrie» området. Reiselivsrådet reagerer også på at Store Norske har etablert mobildekningen i dalene og at det er reist reléstasjoner innenfor Nordenskiöld Land Nasjonalpark.

Sysselmannen har ett problem i Tempelfjorden og ett i Bolterdalen. På bare rabber stikker alt de første gresstustene fram. Om ikke lenge kan vi kaste dunjakka. Vi kjenner alt draget – et ørlite pust av sommer. Det er håp!

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!