Fem år med frosne frø
Tirsdag er det fem år siden celebre gjester fra alle verdenshjørner bar de første frøene inn i fjellet ved flyplassen.
– Sov du vesle spire ung, ljomet ut av høyttalerne under åpningen av frøhvelvet for fem år siden.
26. februar 2008 ble de første frøsortene gitt «evig» liv i fjellhallen ved flyplassen i Longyearbyen. Nå er 774.601 frøsorter fra planter verden over plassert i hallen.
Svalbard globale frøhvelvs oppgave er å være reserve for genbankene rundt omkring i verden. Femåringen feires med landbruksministeren og det internasjonale rådet for frølageret til stede. Det blir også boklansering, filmvisning, og onsdag skal flere frø få plass i hvelvet.
Hele verden
53 ulike genbanker fra hele verden har sendt frø til Longyearbyen.
– De har sendt frø fra 95 prosent av alle FNs medlemsland. Bare i 2012 kom det frø fra 24 ulike genbanker. Det kom frø fra land som Mongolia, Mali og Burundi, sier driftskoordinator Ola Westengen i NordGen.
En av genbankene som sendte frø i fjor, var den internasjonale genbanken i Syria, som nå er rammet av konflikten der.
– Både frø og folk er evakuert, men de klarte å sende en del av frøene sine til Svalbard. Det er en av genbankene som har deponert flest frø her. Det illustrerer behovet for det globale frøhvelvet, sier Westengen.
Internasjonal dugnad
Frøhvelvet består av av en 125 meter lang gang med tre haller i enden. Fremdeles er bare den midtre hallen i bruk, men den begynner å fylles opp.
– Mer enn to tredeler av hallen er full, men vi ser ikke for oss at vi trenger å begynne å lagre i de andre hallene før om noen år, sier Westengen.
Han forteller at etter deres beregninger er mer enn en tredel av det som finnes av frøsorter i genbanker rundt om i verden, nå sikkerhetslagret i Longyearbyen. For viktige planter som ris og hvete, beregner de å ha sikkerhetslagret mer enn halvparten av det som finnes i genbankene.
– Vi er svært fornøyde med hvor vi står etter fem år, og med oppslutningen om prosjektet. Det har blitt den internasjonale dugnaden som vi håpet på. Vi har frø både fra Nord-Korea og Sør-Korea, og er svært fornøyde med at det er et felles globalt prosjekt, sier driftskoordinatoren.
Gamle sorter viktige
– Har dere noen frø som er mer spennende enn andre?
– Fokuset er på gamle sorter i landbruket. Det er særlig frøene fra opprinnelseslandene som er viktige. Det er derfor genbanken i Syria er så viktig. Det var i det området mange av de viktigste matplantene ble kultivert for første gang. De fleste av de vanlige kornartene våre, som hvete og bygg, kommer fra det området, sier Westengen.
Han forteller at Norge også har mange spennende genressurser, men at norske potetslag er mindre spesielle enn de som kommer fra Andes, der potetene oppsto.
Medieinteressen for frøhvelvet har vært enorm siden åpningen. På Landbruks- og matdepartementets sider finnes informasjon på blant annet arabisk, kinesisk og russisk.
Roland von Bothmer i NordGen tar seg av henvendelser fra pressen.
– Jeg får mange forespørsler hver uke, sier han.
Mange ønsker å være med inn i hvelvet. Det får de ikke. Siden mars i fjor har hvelvet vært stengt for besøkende. (Se egen sak på neste side).
– Det er mange som har hørt at det er besøksforbud, men ikke alle, og folk lurer på om det er mulig å få dispensasjoner, sier han.
Til uka har skal han ha med seg medier fra Russland, Storbritannia, Frankrike, Sverige og Østerrike når frøene skal deponeres i frøhvelvet, men pressen må stå igjen ute når frøene fraktes inn i fjellet.
– Vi har også flere forespørsler framover. Det kan bli stressende, men det er bra at det fremdeles er interesse, sier von Bothmer.
Passer på
NordGen har ansvaret for å ta imot og lagre frøene, mens Statsbygg har ansvaret for det tekniske anlegget og sikkerheten i frøhvelvet.
Den første tiden slet hvelvet med barnesykdommer. Røret som leder inn til frøhvelvet fikk seg en knekk sommeren 2008 og måtte utbedres. I 2010 skrev Svalbardposten at frøene ikke lå lagret i 18 minusgrader, som de skulle, men i 15 minusgrader. I tillegg trengte vann inn i gangen som leder inn mot de tre hallene. Nå er alt i orden.
– Vi har ikke hatt temperaturavvik på mer enn 0,5 grader. Vi har også installert pumper i tunnelen som kopler seg inn automatisk når det kommer vann, sier eiendomsforvalter Bente Næverdal i Statsbygg.
Hun understreker at det aldri har vært vann i nærheten av frøene.
Temperaturen og pumpene blir kontrollert automatisk hele døgnet.
– Det er installert et sentralt driftskontrollanlegg som konstant måler temperaturen der frøene ligger. Det sender en alarm ved temperaturendringer, eller om det skulle komme inn vann. Går alarmen, rykker vi ut og ser om noe må gjøres, sier Næverdal.
